Redigerer Husmannsloven (avsnitt)

==Husmannskommisjonen av 1850==
Etter urolighetene blant landarbeiderne i forbindelse med [[Thranebevegelsen]], ble det i 1850 nedsatt en statlig kommisjon, kalt husmannskommisjonen, som skulle undersøke husmennenes kår og foreslå lovendringer. Kommisjonen besto av to jurister, to bønder og en prest:

* [[Sorenskriver]] [[U. A. Motzfeldt]] (leder)
* Konstituert fullmektig [[T. H. Aschehoug]] i [[Finansdepartementet]]
* Prest [[Bernt Tobias Bessesen]]
* Bonde [[Ole Walstad]]
* Bonde [[Anders Lysgaard d.y.|Anders Lysgaard]]

Kommisjonen ble nedsatt 3. august 1850 og avsluttet arbeidet 14. februar 1851. Den innga en innstilling som på enkelte punkter var divergerende. [[Anne-Lise Seip]] skiller mellom tre forskjellige syn i kommisjonen:

* En [[paternalisme|paternalistisk]] retning (Bessesen og Valstad) som ønsket å bevare eller styrke de eksisterende reguleringene som beskyttet husmennene mot å lide nød
* En gammel-[[liberalisme|liberalistisk]] retning (Motzfeldt og Lysgaard) som anså husmennenes fattigdom som en uunngåelig følge av overbefolkning ([[malthusianisme]]) og husmennenes egen lettsindighet.
* En harmoni-liberalistisk retning (Aschehoug) som avviste overbefolkningsteorien og hevdet at husmennenes stilling i virkeligheten var blitt forbedret som følge av økonomisk vekst. Misnøyen skyldtes at arbeidernes forventninger var blitt høyere enn før.

I det store og hele ønsket ingen av kommisjonsmedlemmene større inngrep forholdet mellom bonde og husmann, ettersom dette ville gå på bekostning av [[eiendomsrett]]en og [[kontraktsfrihet]]en.