Redigerer Hurritter (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hurrian foundation document-AO 19937-IMG 3470-gradient.jpg|thumb|left|Hurrittisk løvefigur med medfølgende steintavle med den eldste kjente hurrittiske tekst (Louvre)]]
=== Mellombronsealder ===
Hurrittiske navn opptrer sporadisk i den nordvestlige delen av [[Mesopotamia]] og i området [[Kirkuk]] i moderne [[Irak]] ved [[bronsealderen|mellombronsealderen]]. Deres tilstedeværelse er attestert ved [[Nuzi]], [[Urkesj]] og andre steder. Med tiden gjennomsyret de og spredte seg over en bred bue av fruktbart jordbruksland som strakte seg fra elvedalen [[Khabur]] til foten av [[Zagrosfjellene]]. Assyrologene [[Ignace Gelb]] og [[Ephraim Avigdor Speiser]] mener at [[Semitter|semittiske]] [[Subartu|subartuere]] hadde vært det [[Lingvistikk|lingvistiske]] og [[Etnisitet|etniske]] befolkningsunderlaget i nordlige Mesopotamia siden de tidligste tider mens hurrittene kom senere.<ref> Gelb, Ignace J.(1963): ''The History of Writing'', University of Chicago Press</ref>

==== Urkesj ====
Elvedalen [[Khabur]] ble kjerneområdet for hurrittene i et millennium. Det første kjente hurrittiske kongedømmet oppsto rundt byen [[Urkesj]] (dagens Tell Mozan) i løpet av 2000-tallet f.Kr. Det er bevist at de var alliert med [[det akkadiske rike]], noe som indikerer at de hadde et fast grep på området ved styret til [[Naram-Sin]] av [[Akkad]] (ca. 2254–2218 f.Kr.). Denne regionen hadde andre rike kulturer ([[Halafperioden|Tell Halaf]] og [[Tell Brak]]). Bystaten Urkesj hadde en del mektige naboer. Ved et tidspunkt tidlig på 2000-tallet f.Kr. ble Urkesj underkastet av det [[Amoritter|amorittiske]] kongedømmet [[Mari (oldtidsby)|Mari]]. I de pågående maktstridene over [[Mesopotamia]] gjorde et annet amorittisk dynasti seg til herrer over Mari på 1700-tallet f.Kr. [[Tell Leilan|Shubat-Enlil]] (dagens [[Tell Leilan]]) var hovedstad i dette [[Assyria|gammelassyriske]] kongerike og ble opprettet et stykke unna Urkesj ved en annen hurrittisk bosetning i elvedalen Khabur.

===Sen bronsealder ===
==== Yamhad ====
Hurrittene migrerte også vestover i denne perioden. Ved 1725 f.Kr. oppholdt deres kultur i deler av nordvestlige [[Syria]], som eksempelvis [[Alalakh]]. Det amorittiske-hurrittiske kongeriket [[Yamkhad]] er nedtegnet som kjempende for dette området med den tidlig hettittiske kong [[Hattusilis I]] en gang rundt 1600 f.Kr. Hurrittene bosatte seg også i kystregionen i Adaniya i landet [[Kizzuwatna]]. Yamkhad ble etterhvert svekket av de mektige hettittene, men det åpnet også [[Anatolia]] for hurrittisk kulturell innflytelse. Hettittene var påvirket av hurrittisk kultur i løpet av flere århundrer.

==== Mitanni ====
* ''Se hovedartikkel, [[Mitanni]] og [[Det indoariske superstrat i Mitanni]]''

Hettittene fortsatte å ekspandere sørover etter Yamkhads nederlag. Hæren til den hettittiske kong [[Mursili I]] kom seg helt ned til [[Babylon]] og herjet byen. Ødeleggelsen av det babylonske kongedømme, foruten også kongedømmet i Yamkhad, bidro til framveksten av et annet hurrittisk dynasti. Den første herskeren var en legendarisk konge ved navn [[Kirta]] som grunnla kongeriket [[Mitanni]] en gang rundt 1500 f.Kr. Mitanniriket vokste gradvis fra regionen rundt dalen Khabur og ble et av de mektigste kongerikene i tiden rundt 1450-1350 f.Kr.

En del theonymer (navn som viser til en guddom), egennavn og annen terminologi til mitanniene viser en [[Det indoariske superstrat i Mitanni|indoariske superstrat]], noe som antyder at en indoariske overklasse påtvang sitt herredømme over den hurrittiske befolkningen i løpet av [[Den indoariske invasjonsteorien|den indoariske ekspansjonen]].<ref> Mayrhofer, Manfred (1960): «Welches Material aus dem Indo-arischen von Mitanni verbleibt für eine selektive Darstellung?» i: Neu, E. (red.): ''Investigationes philologicae et comparativae: Gedenkschrift für Heinz Kronasser'' (Wiesbaden, O. Harrassowitz 1982), 72-90</ref><ref> Thieme, Paul (1960): «The 'Aryan Gods' of the Mitanni Treaties» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''80''', s. 301-317 </ref>

==== Arrapha ====
Andre hurrittisk kongedømmer dro også fordel av svekkelsen av den babylonske makten på 1500-tallet f.Kr. Hurrittene hadde bosatt seg i regionen nordøst for elven [[Tigris]], rundt dagens [[Kirkuk]]. Dette var kongeriket [[Arrapha]] (Arrafa). Utgravninger ved Yorgan Tepe, oldtidens [[Nuzi]], har vist seg å bli et av de viktigste stedene for kunnskap om hurrittene. Konger som Ithi-Teshup og Ithiya hersket over Arrapha, men ved midten av 1400-tallet f.Kr. var de blitt underlagt som vasaller av storkongen av Mitanni. Arrapha selv ble ødelagt av assyrerne på 1300-tallet f.Kr.

=== Sammenbruddet i bronsealderen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Bronsealderens sammenbrudd]]''
På 1200-tallet f.Kr. hadde alle de hurrittiske statene blitt overvunnet av andre folkeslag. Hjertet i de hurrittiske områdene, elvedalen Khabur, var blitt en assyrisk provins. Det er ikke klart hva som skjedde med det hurrittiske folket mot slutten av bronsealderen. En del forskere har forslått at hurrittene levde i landet [[Subartu]] nord for Assyria i løpet av den tidlig [[jernalder]]. Den hurrittiske befolkningen i Syria i de følgende århundrene synes å ha oppgitt deres gamle språk og gått over til den assyriske dialekten av [[akkadisk]], eller kanskje mer sannsynlig [[arameisk]]. Det skjedde på omtrent samme tid da et aristokrati snakket [[urartisk]], tilsvarende til gammelhurrittisk, og synes først ha påtvunget seg på befolkningen rundt [[Vansjøen]] og deretter opprettet kongeriket [[Urartu]].