Redigerer Hundredagersreformen (avsnitt)

==De hundre dagene==
Den [[11. juni]] 1898 dekreterte Guangxu-keiseren en nedbygging av det byråkratiske embetsapparat, en modernisering av [[de kinesiske embetseksamener]] og av det militære, en styrkelse av [[petisjonsrettighetene]] og utbygging og forbedring av utdannelsessystemet. Den [[mandsjuer|mandsjuiske]] delen av befolkningen skulle dessuten ikke lenger hindres i å gå inn i borgerlige yrker som for eksempel handelsvirksomhet.

De aktuelle forordninger ble ikke satt ut i livet ettersom de hopet seg opp hundre dager i [[mandarin (embedsmann)|mandarinenes]] [[yamen]]kontorer. De saboterte prosjektet fordi de så sine maktposisjoner truet.

Keiserens tante, [[enkekeiserinne Cixi]], erkjente den store motstand som ble mobilisert mot reformplanene. Hun samlet de ranghøyeste prinser og mandariner rundt seg og den [[22. september]] begikk de statskupp: De internerte keiseren i [[det nye keiserpalasset i Beijing]] og kunngjorde for folket at han var alvorlig syk. Så ble hun regent i hans sted. En viktig grunn til at hun lykkes i kuppet var at det ble støttet av de tre moderne [[Beiyanghæren]]e i Beijingområdet, som ble kommandert av hennes venn Jung Lu. [[Yuan Shikai]], som senere skulle rydde Jung Lu av veien, forrådte Guangxu-keiseren.

Refomdekretene ble trukket tilbake, og flere av dem som hadde ivret for dem ble henrettet. iNitiativtagerne til reformene, Kang Youwei og Liang Qichao, flyktet til Japan for å unngå denne fare; fra sitt eksil forsøkte de så å vinne Kina for et konstitusjonelt monarki. Seks andre rådgivere ble henrettet: [[Tan Sitong]], [[Kang Guangren]] (Kang Youweis bror), [[Lin Xu]], [[Yang Shenxiu]], [[Yang Rui]] og [[Liu Guangdi]]. Ingen av dem hadde villet forlate landet. I Kina er senere disse seks intellektuelle (戊戌六君子) blitt æret som martyrer.