Redigerer Humle (plante) (avsnitt)

== Bruk ==
På 1200-tallet ble humle introdusert i [[ølbrygging]], hvor den setter smak og aroma til ølet. [[Konservering|Konserverende]] stoffer i humlen gjør også ølet mer holdbart. Men humle i ølet fikk konsekvenser for humleplanter på kontinentet, for en gammel lov i [[Bayern]] bannlyste hannplantene, som etter loven skal rykkes opp om de nærmer seg marker med hunnhumleplanter, fordi hannplanten antas å forringe smaksstoffene. Humle-bestanden holdes i stedet ved like ved at bonden tar [[stikling]]er og planter ut. I [[England]] bryr man seg ikke med dette, trolig fordi britene drikker mørkt øl, som smaker så kraftig i seg selv at humle-smaken ikke er like merkbar.<ref>«Gjæringen avgjør», ''Illustrert vitenskap'' 2/1992</ref> Engelske ølbryggere lærte på 1400-tallet om humlen av nederlenderne, og snart ble humle en viktig avling for bøndene, spesielt i [[Kent]]. Innhøstning skjedde i september<ref>[https://england.prm.ox.ac.uk/englishness-hop-tallies.html ''Englishness: Hop tallies]</ref> og samlet folk i alle aldre.<ref>[https://spitalfieldslife.com/2022/08/16/hopping-portraits/ ''Hopping portraits]</ref> Også i selve [[London]] dyrkes det humle til øl.<ref>[https://spitalfieldslife.com/2014/09/07/picking-hops-for-trumans-beer/ ''Picking hops for Truman's beer]</ref> ''Old Hopper's Brew'' bruker humle høstet i en kommunal hage i Cable Street i bydelen [[Stepney]].<ref>[https://www.theguardian.com/society/2010/sep/22/east-london-local-beer Mark Gould: ''East London local beer'',] ''[[the Guardian]]'' 22. september 2010</ref>

Øltypen ''[[India]] pale ale'' ble opprinnelig brygget i [[England]] og fraktet med båt til India. Øltypen ble derfor utviklet for å tåle å krysse [[ekvator]] to ganger før det ankom India i fullt drikkelig tilstand.<ref>''Fins det noen som spiser veps?'' (s. 199-201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2</ref> Dette var før man kunne [[pasteur]]isere øl, og i stedet tilsatte man humle i slike mengder at det ferske ølet smakte overveldende bittert. Det ble luftet før avreise for å unngå [[eksplosjon]]er under frakt. Den lange sjøreisen fra [[England]], hvor det ble brygget, til India tok ofte over et år, og underveis mildnet smaken til noe som av flere beskrives som «[[hvitvin]]». Humle er den dyreste ingrediensen i de fleste øltyper.<ref>''Fins det noen som spiser veps?'' (s. 199-201)</ref> 

Til [[naturmedisin]]sk bruk hevdes det at avtrekk av konglene gir en beroligende te.<ref>[https://eu.ydr.com/story/life/columnists/2017/12/27/master-gardening-cheers-2018-herb-year-hops/985283001/ Årets urt 2018: Humle]</ref> Alternativt kan humle tas som kosttilskudd, og finnes i sammensatte produkter komkbinert med andre beroligende urter. Humle kan, ifølge enkelte kommersielle aktører, virke avslappende på [[nerve]]ne, og bidra til  bedre søvn ved å forebygge og redusere nervøsitet, rastløshet, urolig søvn og andre søvnforstyrrelser.<ref>{{Kilde www|url = http://www.vitamail.no/fakta/humle/|tittel = Humle - Faktaside - Vitamail|besøksdato = 28.05.2015|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150528155938/http://www.vitamail.no/fakta/humle/|arkivdato = 2015-05-28|url-status=død}}</ref> Personer som lider av depresjon, gravide og kvinner som ammer, bør ikke bruke naturmedisinske preparater av humle.<ref>{{kilde bok|tittel = The oxford book of health foods |etternavn = Vaughan |fornavn = John Griffith |utgivelsesår = 2003| url = https://archive.org/details/oxfordbookofheal0000vaug/ |side = 90 |språk = engelsk |sitat = [''Humulus lupulus''] should not be given to pasients suffering from depression or to women during pregnancy and lactation.}}</ref>

Som [[krydder]] kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre [[grønnsak]]er. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet [[smør]] og [[sitron]].

Humle kan føre til akutt [[hypertermi]] (forhøyet kroppstemperatur) <ref>{{Kilde www|url=https://www.felleskatalogen.no/t/medisin-vet/forgiftninger/planter/humle|tittel=Humle - Veterinærkatalogen|besøksdato=2020-04-09|verk=www.felleskatalogen.no}}</ref> hos [[tamhund]]er og [[tamkatt]]er.