Redigerer Hugo Chávez (avsnitt)

== Ideologi og politikk ==

Hugo Chavez var inspirert politisk av [[Simon Bolivar]], som ledet avkoloniseringen av deler av Latin-Amerika. Bolivar var særlig inspirert av den franske revolusjonens idealer. I tillegg viste Chavez hyppig til venstreradikale tenkere som stod i opposisjon til den sovjetiske formen for sosialisme. Særlig hyppige var henvisningene til  [[Antonio Gramsci]], [[Rosa Luxemburg]] og [[Lev Trotskij]] i hans taler. Sistnevnte var symbolsk viktig da han stod i sterk opposisjon til stalinismen, og måtte bøte med livet på grunn av dette. Chavez viste også beundring for [[PROUT]] - en spirituelt fundert sosialisme først introdusert av den indiske filosofen [[Prabhat Ranjain Sarkar]]. I juni 2007 ble det kjent at regjeringen vil trykke 20&nbsp;000 eksemplarer av boken «Etter kapitalismen» som bl.a. [[Johan Galtung]] har bidratt til. PROUT ble grunnlagt i opposisjon til systemene i Kina og Sovjetunionen, som teoriens grunnleggere oppfattet som ekstreme politiske ytterpoler som ikke fremmer menneskelige behov. Under Verdens Sosiale Forum i Porto Alegre i Brasil i 2005 uttalte Chavez at «vi må finne opp sosialismen på nytt» og han advarte mot den sovjetiske modellen ved å komme med følgende uttalelse: «Men vi kan ikke gripe til statskapitalisme, som ville være samme perversjon som Sovjetunionen. Vi må ta tilbake sosialismen som tese, prosjekt og vei fremover, men en ny type sosialisme, en humanistisk en, som setter mennesker først av alt og ikke maskiner eller staten» (Michael A. Lebowitz, «Sosialisme skapes ikke i himmelen», Rødt nr. 2/2007).

<!-- === Maktkonsentrasjon ===
Hugo Chávez fikk innført en ny grunnlov som gjorde at han kunne gjenvelges et ubegrenset antall ganger, mens det tidligere var en begrensning på hvor mange perioder en president kunne sitte. Han avskaffet i praksis Høyesteretts uavhengighet gjennom å underordne Høyesterett presidenten, og utnevnte egne støttespillere som høyesterettsdommere.<ref name="aftenposten1" />

=== Antisemittisme ===
En rapport om antisemittisme i Venezuela dokumenterte flere hundre antisemittiske hendelser der politiet og andre deler av Chavez' regjeringsapparat var involvert, og at regjeringen hans tok i bruk en antisemittisk retorikk mot det jødiske folket og jødiske organisasjoner. Ifølge rapporten hadde Venezuela ikke tidligere noen sterk antisemittisk tradisjon, noe som skal peke på en sterk personlig involvering i spørsmålet fra Chavez' side. For eksempel ble den jødiske skolen i Caracas stormet av politiet to ganger, under påskudd av at de lette etter våpen og bevis for «undergravende virksomhet». Det første raidet skjedde morgenen 29. november 2004 da barneskoleelevene begynte skoledagen, og den andre under et bryllup i skolebygningen 2. desember 2007.<ref>[http://www.commentarymagazine.com/article/hugo-chavezs-jewish-problem/ Hugo Chávez's Jewish Problem], ''Commentary magazine'', av Travis Pantin July 2008.</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.jewishsa.co.za/media/visiting-speakers/venezuelas-beleaguered-jewish-community/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304122418/http://www.jewishsa.co.za/media/visiting-speakers/venezuelas-beleaguered-jewish-community/ |arkivdato=2016-03-04 }}</ref>

Chávez uttalte i 2004 at opposisjonen jobbet for jødiske interesser, og sa: «Ikke la dere forgifte av de vandrende jødene».<ref name="telavivuniversity">{{Cite web|url=http://www.tau.ac.il/Anti-Semitism/asw2004/venezuela.htm |title=Stephen Roth Institute: Antisemitism And Racism |publisher=Tau.ac.il |date= |accessdate=2013-03-06 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061023195546/http://www.tau.ac.il/Anti-Semitism/asw2004/venezuela.htm |archivedate=2006-10-23 }}</ref><ref>{{Cite news|last=Beauchamp |first=Zack |url=http://thinkprogress.org/security/2013/03/05/1678661/why-democrats-shouldnt-eulogize-hugo-chavez/?mobile=nc |title=Why Democrats Shouldn't Eulogize Hugo Chavez |publisher=ThinkProgress |date= |accessdate=2013-03-06}}</ref>

I 2012 kalte Chávez bl.a. opposisjonspolitikeren [[Henrique Capriles]], som har jødisk bakgrunn, «en mindreverdig gris». Statlige medier og Chávez-støttespillere kalte Capriles' jødiske bakgrunn «en skam».<ref>http://jn1.tv/video/news?media_id=11740{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Hugo Chavez calls rival a ‘low-life pig’], jewish news one</ref>

Rundt halvparten av den jødiske befolkningen flyktet fra Venezuela under Chavez' styre.<ref name="tablet1">[http://www.tabletmag.com/scroll/126126/venezuelas-hugo-chavez-dies-at-58 Venezuela’s Hugo Chávez Dies at 58: The controversial leader had a terrible record with the Jews], Tablet Magazine</ref><ref name="tablet2">[http://www.tabletmag.com/jewish-news-and-politics/88901/the-dispossessed Venezuela’s Dispossessed: Half of Venezuela’s Jewish community fled under Huge Chávez, who died today. Will the other half follow?], Tablet Magazine</ref><ref>[http://www.jta.org/news/article/2013/03/06/3121316/long-the-bane-of-venezuelan-jews-chavez-is-gone-now-what Long the bane of Venezuelan Jews, Chavez is gone. Now what?], JTA</ref>

=== Støtte til Iran, Cuba, Zimbabwe og Hviterussland ===
Chávez styrket båndene til kommunistregimet på [[Cuba]], prestestyret i [[Iran]], [[Robert Mugabe]]s regime i [[Zimbabwe]] og [[Aleksandr Lukasjenko]]s [[Hviterussland]].<ref name="aftenposten1">Lars Inge Staveland, Helle Skjervold, «Hugo Chávez: Idol og despot», Aftenposten, 7. mars. 2013, s. 19 del 1</ref> Chávez og Irans president [[Mahmoud Ahmadinejad]] beskrev seg som allierte og som motstandere av «den amerikanske imperialismen». De to presidentene annonserte en «akse av enhet» mot USA.<ref>http://www.reuters.com/article/2007/07/02/us-iran-venezuela-idUSDAH23660020070702</ref>

Venezuela under Chávez subsidierte Cuba i betydelig grad økonomisk. Ifølge William J. Dobson holdt Chávez' støtte til regimet på [[Cuba]] regimet flytende.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/0/75afbed0-85a5-11e2-bed4-00144feabdc0.html#axzz2MnROhD9c End of Chávismo spells woe for Castros], Financial Times</ref>

Etter Chávez' død beordret Hviterusslands president [[Aleksandr Lukasjenko]] tre dagers landesorg i Hviterussland.<ref>[http://news.yahoo.com/isolated-belarus-mourns-death-brother-chavez-162743558.html Isolated Belarus mourns death of "brother" Chavez], Reuters, 6. mars 2013</ref>

=== Brudd på menneskerettighetene og forfølgelse av opposisjonelle ===
Mange opposisjonelle ble fengslet under Chávez' styre, f.eks. dommeren [[María Lourdes Afiuni]], som hadde løslatt en kjent regjeringskritiker som hadde vært fengslet i flere år uten dom.<ref name="aftenposten1" />

I [[Human Rights Watch]]s rapport om Venezuela for 2012 het det:

:«Svekkelsen av Venezuelas demokratiske system under president Hugo Chávez har bidratt til en prekær menneskerettighetssituasjon. Uten et uavhengig rettsvesen har regjeringen systematisk undergravd retten til ytringsfrihet, arbeidstageres organisasjonsfrihet, og muligheten til menneskerettighetsgrupper for å beskytte rettigheter.»<ref>[http://www.hrw.org/world-report-2012/world-report-2012-venezuela World Report 2012: Venezuela], [[Human Rights Watch]]</ref>

=== Konspirasjonsteorier ===
Chávez markerte seg som tilhenger av flere konspirasjonsteorier. Han fikk gravd opp levningene av Venezuelas andre president [[Simón Bolívar]] for å bevise at han egentlig skal ha blitt forgiftet av colombianere, som Chávez misliker sterkt.<ref name="Hitchens">[[Christopher Hitchens]]: [http://www.theaustralian.com.au/news/world/chavez-hurtling-towards-insanity/story-e6frg6so-1225902716203 Chavez hurtling towards insanity], The Australian</ref> Han uttrykte også støtte til [[konspirasjonsteorier om 11. september]] og mente USA kan ha stått bak angrepene, og til [[konspirasjonsteorier rundt månelandingene]].<ref>http://www.nbcnews.com/id/13401534/#.UTgnv7vdV2Y</ref><ref name="Hitchens" />-->