Redigerer Hrosvit (avsnitt)

== Faust-motiv ==
Fortellingen om Theophilus ble populær med sitt tidlige [[Faust]]-motiv. Den unge erkediakonens skuffelse over ikke å bli forfremmet til abbed får ham til å søke råd hos en [[Jødedom|jødisk]] [[Trolldom|trollmann]] som tar ham med til et møte med [[djevelen]]. Theophilus fraskriver seg [[Gud]], men angrer og berges av [[jomfru Maria]]. Hrosvit føyer til en biografi om Theophilus i ''De Sophia rivis septeno fonte manantis''.

Hun skrev også en syklus på seks [[komedie]]r inspirert av [[Terents]]. I forordet skrev hun at hennes arbeider ville bli likt av dem som var tiltrukket av sjangrens sjarm. Hrosvit holdt seg til kjærlighetshistorier som ''Gallicanus, Dulcitius, Callimachus, Abraham, Paphnutius'' og ''Sapientia''. Til en viss grad danner disse bindeledd mellom scenedramaet fra klassisk tid og [[høymiddelalderen]]s [[Mysteriespill|mirakel- og moralspill]]. Hun gikk senere tilbake til å skrive historiske og episke fortellinger, blant annet et langt [[heltedikt]] om Otto I, ''Carmen de gestis Oddonis I imperatoris'', fullført i [[968]].