Redigerer Hormonterapi (kvinner i overgangsalderen) (avsnitt)

==Indikasjoner==
===Tidligere bruk===
HT er brukt som behandling mot plager i overgangsalderen (hetetokter, uregelmessig menstruasjon etc.), til å forebygge hjerte-/karsykdommer og til å forebygge bentap for dermed å redusere risiko for å utvikle [[osteopeni]] som kan føre til [[osteoporose]] (benskjørhet). Yngre kvinner som kommer i for tidlig overgangsalder blant annet som følge av feil på [[eggstokk]]er eller operativt inngrep, kan behandles med HT helt frem til de når «normal» alder for forventet menopause.

Enkelte kvinner har vært motstandere av medisinbruk i forbindelse med menopausen siden den er en livsfase og ikke en sykdomstilstand.

===Gjeldende terapianbefaling===
Gjeldende terapianbefaling i Norge (fra 2003) ble utarbeidet på bakgrunn av studier med overraskende, negative resultater som ble publisert i 2002. De nye dataene ledet til reviderte anbefalinger for indikasjoner, risikovurderinger og behandlingsvarighet ikke bare i Norge, men også fra medisinsk hold og helsemyndigheter i flere andre land. Forholdet mellom nytte og risiko syntes å være forrykket i forhold til det som tidligere hadde vært antatt. Dette burde tilsi større tilbakeholdenhet med bruk av hormonbehandling. Nøkkelpunkter for denne anbefalingen er at den skal være individuell, kontrollert og tidsbegrenset.<ref>[http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____16341.aspx?filterBy=CopyToMedecs Statens legemiddelverk: Hormonbehandling av kvinner med menopausale symptomer]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 2. januar 2010</ref>

Hver kvinne må vurderes individuelt. Det må alltid være en klar indikasjon for å starte og eventuelt videreføre en hormonterapi. Målet med behandlingen er å bedre kvinnens livskvalitet. Det er viktig at legen og kvinnen har en felles og informert tilnærming, som omfatter terapeutiske effekter, risikofaktorer, mulighetene for å velge alternative intervensjoner og strategier som kan redusere risiko for benbrudd, hjertesykdom og kreft. Basert på disse faktorene må det gjøres en individuell vurdering av nytte versus risiko, og legges en strategi for oppfølging og revurdering av behandlingsvarigheten.