Redigerer Homofobi (avsnitt)

== Uttrykket i bruk ==
=== Psykologi ===
Til forskjell fra [[klinisk]]e [[fobi]]er som [[araknofobi]] og [[klaustrofobi]], er homofobi i [[psykologi]]faglig forstand ikke en sykelig, irrasjonell frykt. Uttrykket er ikke umiddelbart å sammenligne med psykologiens øvrige bruk av ''fobi''-begrepet, men ofte blir beskrevet som et følelses-, tanke- og handlingsmønster basert på kunnskapsmangel, fordommer, eller bestemte politiske, sosiale eller [[Homofili#Religiøse holdninger|religiøse oppfatninger]], og kan i så måte sammenlignes med [[xenofobi]].<ref>{{Kilde avhandling
|forfatter=Röndahl, Gerd
|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context
|type=Doktoravhandling
|skole=Uppsala universitet
|utgivelsesdato=2005
}}</ref> 

Enkelte forskere argumenterer for at «homofordommer» hadde vært et mer dekkende uttrykk enn «homofobi», basert på at de mener at anti-homofile holdninger handler mer om fordommer enn om tradisjonelle fobier.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Logan, Colleen R. 
| utgivelsesår=1996
| tittel=Homophobia? No, Homoprejudice
| publikasjon=Journal of Homosexuality
| bind=31
| nummer=3
| side=31-53
| issn=0091-8369
}}</ref> Andre mener uttrykket slik det brukes i dag bør splittes i uttrykkene ''homonegativisme'', et multidimensjonalt uttrykk som beskriver et stort spekter av antihomofile responser, inkludert holdninger, overbevisninger og konklusjoner angående homofili, og ''homofobi'', her som et endimensjonalt uttrykk som beskriver følelsesmessige eller affektive responser.<ref>{{Kilde artikkel
| forfattere=Hudson, W. W. og Ricketts, W. A.
| utgivelsesår=1980
| tittel=A strategy for the measurement of homophobia
| publikasjon=Journal of Homosexuality
| bind=15
| side=356-371
| issn=0091-8369
}}</ref>

=== Offentlig debatt ===
I offentlig debatt benyttes uttrykket særlig av homofile som oppfatter seg som krenkede eller diskriminerte, av forkjempere for homofiles rettigheter, og i videre forstand i den generelle samfunnsdebatt om hvordan enkelte reagerer på homofile og/eller homofil praksis. Offentlige ytringer negative til homofil praksis eller ordninger som tilkjenner homofile egne rettigheter ([[likekjønnede par som adoptivforeldre]], [[likekjønnet ekteskap]] og lignende) omtales ofte som homofobiske.<ref>
{{Kilde www
| utgiver=Gaysir
| forfatter=
| utgivelsesdato=9. november 2006
| tittel=KrFU-politiker til angrep på homofobien i partiet
| url=http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11836
| besøksdato=30. november 2006
| kommentar=
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927201128/http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11836
| arkivdato=2007-09-27
| url-status=død
}}
</ref> De som har kommet med ytringene mener ofte på sin side at deres uttalelser eller handlinger er basert på prinsipielle religiøse eller politiske fundament og at beskrivelsen derfor er et urettmessig forsøk på å sykeliggjøre dem og deres synspunkter. Eksempler på slik bruk av homofobi-begrepet inkluderer blant annet diskusjonen om hvorvidt trossamfunn som [[Frelsesarmeen]] og [[Misjonsforbundet]] skulle godta praktiserende homofile som offiserer eller som prester i vigslede stillinger.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Avisa Nordland
| forfatter=Slyngstad, Rune
| utgivelsesdato=26. januar 2004
| tittel=Halvdan fikk homofobi-pris
| url=http://www.an.no/kultur/article858206.ece
| besøksdato=29. juni 2006
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde www
| utgiver=Bergensavisen
| forfatter=
| utgivelsesdato=18. januar 2004
| tittel=Intoleranse og meningsterror
| url=http://www.ba.no/meninger/leder/article880532.ece
| besøksdato=29. juni 2006
| kommentar=
}}</ref>

Enkelte hevder at en avvisning av homofili eller homofil praksis ikke trenger å være rotfestet i kunnskapsmangel, fordommer, eller politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger som kan hevdes å ha noe slektskap til xenofobi, og at dette lett kan bli oversett ved bruk av ordet homofobi fordi ordet i seg selv har en sterk psykologiserende assosiasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Thomas Bjerkholt
| tittel=Kirken og de homofile
| publikasjon=Adresseavisen
| bind=
| nummer=
| side=
| url=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
| dato=29.03.2006}}</ref>

=== Dagligtale ===
Ordets språklige gjennomslagskraft på en rekke språk har vært gjenstand for diskusjon. På den ene siden betegner det fenomener (skjønt det strides om hvilke, og hvordan de skal avgrenses i forhold til hverandre) som det tidligere ikke fantes noen korte og fyndige begreper for. På den annen siden har ordet i seg kvaliteter (bruken av ''fobi'', som «psykologiserer» og dermed «setter på plass» den formentlige innehaver av fobien) som har gjort bruken av det svært fristende i debattsammenheng. Det kan benyttes som skjellsord.