Redigerer
Homofili
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Homofili og samfunnet == De fleste samfunn er i dag [[Heteronormativitet|heteronormative]], det vil si at de baserer seg på antagelsen om at alle mennesker er heterofile. I disse samfunnene er det sosialt og juridisk vanskelig eller umulig for personer av samme kjønn å inngå åpne forhold til hverandre, og det er derfor vanlig for homofile personer å gifte seg og få barn med personer av motsatt kjønn for å skjule sin orientering. I homonormative samfunn skjer det motsatte, at personer med hovedsakelig heterofil orientering likevel deltar i homoseksuelle forhold. En ekstrem versjon av dette forekommer i fengsler og andre situasjoner der individer kun møter andre av samme kjønn over lengre tidsperioder (se ''[[Situasjonsbetinget seksuell atferd]]''). Samfunnets holdninger til likekjønnede forhold, reflektert i holdningene til befolkningen, staten og religiøse institusjoner, har variert gjennom tidene og fra sted til sted. Holdningene har variert fra en forventning og et krav om at alle menn skal delta i samkjønnede forhold, gjennom full integrasjon, aksept, et syn om at homofili er en mindre synd, og kraftig fordømmelse, til [[dødsstraff]]. De fleste nasjoner legger ikke noe hinder for frivillig [[seksuelt samkvem]] mellom individer som ikke er i slekt, og som er over den [[seksuell lavalder|seksuelle lavalderen]], men noen gir identiske rettigheter, beskyttelse og privilegier til familiestrukturene til både likekjønnede og ulikekjønnede par. Noen nasjoner krever at alle individer begrenser seg til heterofile forhold, hvilket vil si at homofili er ulovlig noen steder. De som bryter disse lovene står i noen fundamentalistiske muslimske områder som [[Iran]] og deler av [[Nigeria]] i fare for å få dødsstraff, selv om det ofte er stor forskjell på offisielle prinsipper og håndhevingen av disse. [[Napoleon]] avkriminaliserte homofili i sitt lovverk av [[1804]]. Året før hadde han solgt [[Louisiana]] til [[USA]], men likevel fikk man i [[New Orleans]] [[slang]]-uttrykket ''to follow the Napoleonic code'' for «å være homofil».<ref>Herman Willis: ''Katten og elefanten'' (s. 50), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2593-7</ref> I [[Norge]] straffet en kristenrett fra 1268 med landsforvisning og formuesinndragelse menn som hadde kjønnslig samvær «''med annet levende enn kvinner''», men dette var maksimumsstraffen. I 1528 ble bonden Gunnar Ramstad i [[Nittedal]] idømt en større [[bot]] for «[[kjetteri]]» med Per Slåtten. Pers bot var mindre. Det er ukjent om dette var alt de eide, og om de ble landsforvist i tillegg. Etter [[reformasjonen]] ble straffen for homofili skjerpet til dødsstraff. I 1687 sier [[Christian Vs Norske Lov]] at «''Omgængelse, som er mod Naturen, straffes med Bål og Brand''». Men ingen slik straff ble eksekvert. Tvert om er homofili nærmest fraværende i norske, svenske og danske tingbøker og rettsreferater. [[Aron Åsulsen]] ble i Kragerø i 1693 dømt til pisking, brennmerking og bortvisning fra byen for homofili, eller «dend sÿnd som icke burde nefnes». [[Absalon Pederssøn Beyer]] omtaler i sin dagbok fra 1560-årene to saker om «bestialitet» (omgang med dyr) i [[Bergen]], men ingen om homofili. I [[Danmark]] reiste [[fogd]]en en sak i 1636/37, men tiltalte ble frikjent av mangel på lovlig [[bevis]]. En sak kunne ikke påtales uten at fogden fikk kjennskap til den, og deretter måtte det foreligge enten tilståelse eller minst to [[vitne]]r. Hvis retten ikke godtok et vitnemål om en kriminell handling, måtte det underkjente vitnet regne med samme straff som den anklagede ville ha lidd, hvis vitneprovet var blitt trodd. Vitner i saker om homofili var vanskelige å skaffe, slik at det ble stor avstand mellom gjeldende lov og [[rettspraksis]].<ref>Arnvid Nedkvitne: ''Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år'' (s. 231-2), forlaget Spartacus, Oslo 2011, ISN 978-82-304-0070-8</ref> === Seksuell praksis === [[Fil:Tel_Aviv_gay_pride_parade_2007_cropped.jpg|thumb|[[LHBT pride]] i [[Tel Aviv]]{{Byline|Giorgio Montersino}}]] Menn som har sex med menn, oppnår seksuell nytelse på en rekke forskjellige måter. Disse kan deles inn i fire kategorier: gjensidig [[masturbasjon]], full kropp (inkludert penetrering mellom partnerens sammenstilte lår), [[oralsex|oral-genital]] og [[analsex|anal]] sex. Gjensidig masturbasjon, penetrering mellom partnerens lår, og stimulering med munnen er de mest vanlige seksuelle praksisene, i den rekkefølgen. I [[Storbritannia]] ble det i slutten av 1960-årene antatt at ikke mer enn 15 % av menn som har sex med menn, hadde analsex, et antall som sannsynligvis var likt eller lavere enn antallet heterofile par som praktiserte samme teknikk.<ref>H. Montgomery Hyde, The Love That Dared not Speak its Name; pp.6-8</ref> Blant kvinner som har sex med kvinner, er tingene noe mer diffuse, siden det har vært gjort relativt lite forskning på kvinners seksualitet seg imellom. Mengden forskning på emnet er voksende, og denne forskningen har ført med seg debatt angående kvinners seksualliv, og en redefinisjon av kvinnelig seksuell nytelse og avkreftelse av negative seksuelle stereotyper. Ett eksempel på sistnevnte er «lesbisk sengedød» (fra engelske «lesbian bed death»), et begrep oppfunnet av sexforskeren [[Pepper Schwartz]] for å beskrive det antatt uunngåelige svinnet av seksuell lidenskap i langvarige lesbiske forhold. Denne idéen forkastes av mange lesber, som peker på at lidenskap har en tendens til å minke i nesten hvilket som helst forhold, og at mange lesbiske par melder om gode og tilfredsstillende sexliv. Seksuell aktivitet mellom kvinner er like variert som sex mellom kvinner og menn, eller mellom menn. Noen kvinner i likekjønnede forhold identifiserer seg ikke som lesbiske, men som bifile. Senere kulturelle endringer i vestlige samfunn har tillatt lesber å uttrykke seksualiteten sin friere enn det tidligere var mulig, noe som har resultert i nye studier om den kvinnelige seksualitets natur. Det amerikanske ''Government's National Center for Health Research'' publiserte i [[2002]] en rapport med tittelen ''Sexual Behavior and Selected Health Measures: Men and Women 15-44 Years of Age, United States, 2002'' (Seksuell oppførsel og utvalgte helsetiltak: Menn og kvinner i aldersgruppen 15–44 år). Resultatene tydet på at 11 % av kvinnene i undersøkelsen hadde hatt en seksuell opplevelse med en annen kvinne, og 4,4 % hadde hatt det i løpet av det siste året. === Komme ut === Mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn har som regel en såkalt [[komme ut av skapet|komme ut]]-prosess på et eller annet tidspunkt av livet. Som regel blir denne prosessen beskrevet som to faser: # Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet for likekjønnede forhold, ofte beskrevet som den interne fasen. # Man beslutter å komme ut for andre, for eksempel familie, venner og kolleger. Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i 10-årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i 14-16-årsalderen.<ref name="ryan05">{{Kilde www |url =http://calswec.berkeley.edu/calSWEC/FE2005_01_Ryan_LGBT_Summary.pdf |tittel =Issues for Working with LGBT Adolescents |besøksdato =12. januar 2008 |utgivelsesdato =4. april 2005 |forfatter =Ryan, Caitlin |url-status=død |arkivurl =https://web.archive.org/web/20070712225834/http://calswec.berkeley.edu/CalSWEC/FE2005_01_Ryan_LGBT_Summary.pdf |arkivdato =2007-07-12 }}</ref> Enkelte får likevel ikke klarhet i sin seksuelle orientering før de er godt voksne. De fleste kommer ut i skole- eller studiealder, altså i løpet av eller ikke lenge etter puberteten. I denne alderen vil mange ikke stole på eller be om hjelp fra andre, spesielt når orienteringen deres ikke er akseptert i samfunnet. Å komme ut kan noen ganger føre til en livskrise som kan øke til selvmordstanker og i sjeldne tilfeller [[selvmord]]. Krisesentre i byer og informasjonssider på nettet kan hjelpe disse i å akseptere orienteringen sin. Selvmordstallene er betydelig høyere blant ungdommer som viser homofile tendenser enn hos deres heterofile jevnaldrende. Dette gjelder spesielt tilfeller der familien er avvisende.<ref name="ryan05" /> === Holdninger til homofili === [[Fil:World_laws_pertaining_to_homosexual_relationships_and_expression.svg|thumb|right|400px|Kart over lovgiving for likekjønnet samliv i forskjellige deler av verden. {{Legend|#c0c0c0|Ingen informasjon}} '''Likekjønnet samliv lovlig''' {{Legend|#000080|Likekjønnede ekteskap}} {{Legend|#0000FF|Likekjønnede partnerskap}} {{Legend|#AACCFF|Ingen parterskapslover}} {{Legend|#5599FF|Utenlandske ekteskap godkjent}} '''Likekjønnet samliv straffbart''' {{legend|#decd87|Lover som regulerer ytringsfrihet}} {{Legend|#f9dc36|Minimal straff}} {{Legend|#ec8028|Stor straff}} {{Legend|#e73e21|Fengsel på livstid}} {{Legend|#800000|Dødsstraff}} {{Legend|#a9a9a9|Ingen informasjon om straff}}]] Danmark var i 1989 det første land i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn.<ref>{{Cite news| title = Danish gay rights campaigner Axel Axgil dies | url = http://www.guardian.co.uk/world/2011/oct/30/danish-gay-rights-axel-axgil | publisher = The Guardian | date = 30. oktober 2011}}</ref> [[Nederland]] var i 2001 det første landet som innførte [[likekjønnet ekteskap]]. Senere er dette blitt tillatt også i [[Belgia]], [[Spania]], [[Sør-Afrika]], [[Canada]], [[Norge]], [[Sverige]], [[Argentina]], [[Island]], [[Portugal]], [[Danmark]], samt i flere delstater i [[USA]] og [[Mexico]]. [[Mauritania]], [[Sudan]], [[Somalia]], [[Jemen]], [[Saudi-Arabia]], [[Iran]], [[Afghanistan]] og de nordlige delstatene i [[Nigeria]] praktiserer dødsstraff for seksuelle handlinger mellom mennesker av samme kjønn. Seksuelle forbindelser mellom personer av samme kjønn er kjent og beskrevet i mange deler av verden opp igjennom historien. Det er kanskje mest omtalt i [[litteratur]] fra [[antikkens Hellas]], men er også kjent fra enkelte [[afrika]]nske stammesamfunn, fra Øst-Asia, [[Melanesia]], og noen steder i [[Den arabiske halvøy|Arabia]] og Orienten, for eksempel [[Afghanistan]]. Mange steder har det vært akseptert og endatil oppmuntret. Homofilt samliv mellom menn var [[Straffeloven § 213|straffbart]] i [[Norge]] frem til [[1972]],<ref>[http://home.hio.no/~bjorsme/homoproff/ressurspakke20e.pdf Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene versjon 2.0 s. 16] {{Wayback|url=http://home.hio.no/~bjorsme/homoproff/ressurspakke20e.pdf |date=20110724175905 }}</ref> og homofilt samliv er fremdeles forbudt i mange land,<ref>http://abcnews.go.com/International/story?id=7479150&page=1 ABC News</ref> særlig de [[islam]]ske. [[Iran]] er et eksempel på et land som mer eller mindre systematisk [[dødsstraff|henretter]] mennesker for homofil adferd.<ref>{{Kilde www | utgiver=Blikk.no | forfatter=Dyrhaug, Kjersti | utgivelsesdato=17. juli 2007 | tittel=Nekter å stoppe henrettelser | url=http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8713 | besøksdato=17. juli 2007 | kommentar= | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20121213235821/http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8713 | arkivdato=2012-12-13 }}</ref> === Religiøse holdninger === Homoseksuell kjønnslig omgang har historisk blitt entydig fordømt av de fleste innen [[jødedommen]], [[kristendommen]] og [[islam]]. I [[Bibelen]] finner man en rekke omtaler av homoerotisk atferd, <ref>{{Kilde bok |forlag=Det Norske Bibelselskap |utgivelsesår=1985 |tittel=Bibelen 3. Mos 20, 13 |url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=3.+Mos+20%2c+13&type=naive&book2=-1&searchtrans= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724180238/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=3.+Mos+20%2C+13&type=naive&book2=-1&searchtrans= |arkivdato=2011-07-24 }}</ref> <ref>{{Kilde bok |forlag=Det Norske Bibelselskap |utgivelsesår=1985 |tittel=Bibelen 3. Mos 18,22 |url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=3.+Mos+18%2c22&type=naive&book2=-1&searchtrans= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724180213/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=3.+Mos+18%2C22&type=naive&book2=-1&searchtrans= |arkivdato=2011-07-24 }}</ref> <ref>{{Kilde bok |forlag=Det Norske Bibelselskap |utgivelsesår=1985 |tittel=Bibelen 1. Kor 6,9-10 |url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=1.+Kor+6%2c9-10&type=naive&book2=-1&searchtrans= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724180250/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=1.+Kor+6%2C9-10&type=naive&book2=-1&searchtrans= |arkivdato=2011-07-24 }}</ref> <ref>{{Kilde bok |forlag=Det Norske Bibelselskap |utgivelsesår=1985 |tittel=Bibelen Rom 1,26-27 |url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=Rom+1%2c26-27&type=naive&book2=-1&searchtrans= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724174534/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=Rom+1%2C26-27&type=naive&book2=-1&searchtrans= |arkivdato=2011-07-24 }}</ref> <ref>{{Kilde bok |forlag=Det Norske Bibelselskap |utgivelsesår=1985 |tittel=Bibelen Jud 1,7 |url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=Jud+1%2c7&type=naive&book2=-1&searchtrans= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111116151556/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=Jud+1%2C7&type=naive&book2=-1&searchtrans= |arkivdato=2011-11-16 }}</ref> og den tradisjonelle tolkningen vektlegger at de fleste tekstene er negative til en slik atferd. Dette synet utfordres stadig og det foregår en større debatt omkring tekstene og deres betydning i dag.<ref>{{Kilde bok |forfatter=[[Halvor Moxnes]], [[Jostein Børtnes]] og [[Dag Øistein Endsjø]] (red.) |forlag=Gyldendal akademisk |utgivelsesår=2002 |tittel=Naturlig sex? : seksualitet og kjønn i den kristne antikken }}</ref> Kristne som er negative til homofil praksis begrunner sitt syn med at Bibelens tekster er tydelig i sin avvisning av homofil praksis.<ref>{{Kilde www|url=http://www.homofili.com/sider/tekst.asp?SIDE=101 |tittel=Hva sier Bibelen om homofili? |besøksdato=3. desember 2007 |utgiver=homofili.com }}</ref> Imidlertid finnes det også teologer som ikke regner homofilt samliv som synd, og som argumenterer for at homofilt samliv lar seg forsvare med kristen tro og verdier.<ref>{{Kilde www |forfatter=Dahl, Laila Riksaasen |utgivelsesdato=20. januar 2006 |tittel=Derfor endret jeg syn |url=http://www.kirken.no/tunsberg/nyhet.cfm?nyhetid=73909&kategorifk=58938 |besøksdato=7. mai 2006 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061009182553/http://www.kirken.no/tunsberg/nyhet.cfm?nyhetid=73909&kategorifk=58938 |arkivdato=2006-10-09 }}</ref> Også flere andre religioner inntar en negativ stilling til homofili og homofil praksis. Den norske ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009 likestiller homofile og heterofile par, dvs. den [[Felles ekteskapslov|nye ekteskapsloven]] diskriminerer ikke mellom såkalte likekjønnede og ulikekjønnede [[ekteskap]]. For [[Den norske kirke]] og andre trosamfunn betyr det at de har rett til å vie likekjønnede par, men ikke plikt. I lovbehandlingen ble det presisert at for Den norske kirke er det bare vigsel foretatt med hjemmel i kirkens liturgi, som er gyldig.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vl.no/samfunn/article3599931.ece |tittel=Kirken vernes mot homo-liturgi |besøksdato=13. juni 2008 |arkiv-dato=2021-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210507124946/https://www.vl.no/samfunn/article3599931.ece |url-status=død }}</ref> Prester eller vigslere har fått reservasjonsrett mot å utføre slike vigsler, i likhet med reservasjonsretten mot å vigsle skilte brudefolk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-33-2007-2008-/16.html?id=502804 |tittel=Forslag til lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par) |besøksdato=13. juni 2008}}</ref> === Homofile foreldre === I Norge ble det lov for homofile å adoptere barn<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1986-02-28-8#KAPITTEL_1 Adopsjonsloven]</ref> og for lesbiske å få assistert befruktning i 2009 etter forandringer i ekteskapsloven.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100#KAPITTEL_2 Bioteknologiloven]</ref> Mange har argumentert for og mot at homofile og lesbiske skal kunne gjøre dette. En har for eksempel argumentert med at lesbiske skaper mindre stabile forhold for barn, fordi de skiller seg veldig mye mer enn hetrofile par, mens mannlige homofile skiller seg enda mindre enn de to andre.<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/skilsmisser-blant-lesbiske-og-homofile-partnere-hvem-er-mest-stabile Artikkel fra Statistisk sentralbyrå: Skilsmisser blant lesbiske og homofile]</ref> Forskning har vist at lesbiske og homofile foreldre er like dyktige som heterofile foreldre. Barna deres er like mentalt sunne og veltilpassede som barn oppdratt av heterofile foreldre.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cpa.ca/cpasite/userfiles/Documents/Marriage%20of%20Same-Sex%20Couples%20Position%20Statement%20-%20October%202006%20(1).pdf|tittel=Marriage of Same-Sex Couples – 2006 Position Statement|besøksdato=2022-04-02|dato=2006|verk=web.archive.org|forlag=Canadian Psychological Association|arkiv-dato=2009-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090419195945/http://www.cpa.ca/cpasite/userfiles/Documents/Marriage%20of%20Same-Sex%20Couples%20Position%20Statement%20-%20October%202006%20(1).pdf|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.psychology.org.au/Assets/Files/LGBT-Families-Lit-Review.pdf|tittel=Lesbian, Gay, Bisexual and Transgender (LGBT) Parented Families|besøksdato=2022-04-02|forfattere=Short, Elizabeth; Riggs, Damien W.; Perlesz, Amaryll; Brown, Rhonda; Kane, Graeme|dato=2007|verk=web.archive.org|forlag=The Australian Psychological Society|arkiv-dato=2011-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110304014530/http://www.psychology.org.au/Assets/Files/LGBT-Families-Lit-Review.pdf|url-status=unfit}}</ref> Ifølge vitenskapelige litteraturgjennomganger er det ingen bevis for det motsatte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Effects of Marriage, Civil Union, and Domestic Partnership Laws on the Health and Well-being of Children|publikasjon=Pediatrics|doi=10.1542/peds.2006-1279|url=https://doi.org/10.1542/peds.2006-1279|dato=2006-07-01|fornavn=James G.|etternavn=Pawelski|etternavn2=Perrin|fornavn2=Ellen C.|etternavn3=Foy|fornavn3=Jane M.|etternavn4=Allen|fornavn4=Carole E.|etternavn5=Crawford|fornavn5=James E.|etternavn6=Del Monte|fornavn6=Mark|etternavn7=Kaufman|fornavn7=Miriam|etternavn8=Klein|fornavn8=Jonathan D.|etternavn9=Smith|fornavn9=Karen|serie=1|bind=118|sider=349–364|issn=0031-4005|besøksdato=2022-04-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://psychology.ucdavis.edu/rainbow/html/AP_06_pre.PDF|tittel=Legal Recognition of Same-Sex Relationships in The United States: A Social Science Perspective|besøksdato=2022-04-02|forfattere=Gregory. M Herek|dato=2006|verk=web.archive.org|forlag=University of California at Davis|arkiv-dato=2010-06-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100610164736/http://psychology.ucdavis.edu/rainbow/html/AP_06_pre.PDF|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=How Does the Gender of Parents Matter?|publikasjon=Journal of Marriage and Family|doi=10.1111/j.1741-3737.2009.00678.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1741-3737.2009.00678.x|dato=2010|fornavn=Timothy J.|etternavn=Biblarz|etternavn2=Stacey|fornavn2=Judith|serie=1|bind=72|sider=3–22|issn=0022-2445|besøksdato=2022-04-02}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.cpa.ca/cpasite/userfiles/Documents/advocacy/brief.pdf|tittel=Brief presented to the Legislative House of Commons Committee on Bill C38 By the Canadian Psychological Association|besøksdato=2022-04-02|dato=2005-06-02|verk=web.archive.org|forlag=Canadian Psychological Association|arkiv-dato=2012-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121013225547/http://www.cpa.ca/cpasite/userfiles/Documents/advocacy/brief.pdf|url-status=unfit}}</ref> === Vold mot homofile === I USA rapporterte [[Federal Bureau of Investigation|FBI]] at 20,4 % av [[hatkriminalitet]]en som ble rapportert til politiet i 2011, var basert på seksuell legning.<ref>{{Kilde www|url=https://ucr.fbi.gov/hate-crime/2011/narratives/victims|tittel=Victims|besøksdato=2022-04-02|språk=en-us|verk=FBI}}</ref> Drapet på Matthew Shepard, en homofil student i 1998, er eksempel på slik hatkriminalitet i USA. LHBT-personer, spesielt lesbiske kvinner, kan bli ofre for «korrigerende voldtekt», et seksuelt overgrep med hensikt å gjøre kvinnen heterofil. I visse deler av verden er LHBT-personer også i fare for «æresdrap», utført av deres familier eller slektninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/news/honor-killings-target-turkeys-lgbt-community/|tittel="Honor killings" target Turkey's LGBT community|besøksdato=2022-04-02|språk=en-US|verk=www.cbsnews.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bari.repubblica.it/cronaca/2011/08/05/news/sei_il_disonore_della_famiglia-20061452/|tittel="Sei il disonore della famiglia"e accoltella il fratello gay|besøksdato=2022-04-02|dato=2011-08-05|språk=it|verk=la Repubblica}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hurriyetdailynews.com/father-confesses-to-killing-his-own-son-in-landmark-homosexual-murder-case-47579|tittel=Father confesses to killing his own son in landmark homosexual murder case - Turkey News|besøksdato=2022-04-02|språk=en|verk=Hürriyet Daily News}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon