Redigerer Holstein (interglasial) (avsnitt)

== Dyreliv i Mellom-Europa ==
[[Fil:Paleoloxodon antiquus.jpg|miniatyr|Skogelefant]]
=== Generelt ===
Lange sedimentsekvenser fra holstein er funnet flere steder i Essex og [[Kent]] ved [[Themsen]]s munning sørøst i England. Andre klassiske funnsteder er Hoxne i [[Suffolk]] og [[Steinheim an der Murr]] sør i Tyskland. Forholdene i Mellom-Europa er relativt godt kjent, men en vet mindre om dyreliv og vegetasjon lenger sør og nord i verdensdelen, og korrelasjonen mellom funnstedene er usikker.<ref name="kurten" >{{Kilde bok
| forfatter=Kurtén, Björn
| utgivelsesår=1964
| tittel=Istidens djurvärld
| forlag=Aldus/Bonniers
| utgivelsessted=Stockholm}}</ref>

Pattedyrfaunaen i holstein skiller seg fra eldre interglasialer i midtre pleistocen og minner mer om neste mellomistid, eem. Markmus i slekta ''[[Mimomys]]'' spiller for eksempel en underordnet rolle. Småpattedyrene ligner eller er identiske med de som finnes nå, men holstein og eem hadde også en [[megafauna]] med store pattedyr som nå er utdødd.<ref name="kurten" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Markova, A.K. og A.Yu. Puzachenko
| tittel=Small mammal fauna in Europe during the second half of the Middle Pleistocene
| publikasjon=Fossil Imprint
| utgivelsesår=2017
| bind=73
| nummer=1–2
| side=48–66
| url=https://publikace.nm.cz/file/1396721e002f17077fff08d114a639e1/22055/2_Markova_final.pdf}}</ref>

[[Steppemammut]] (''Mammuthus trogontherii'') opptrer for siste gang i holstein og ble i Europa for {{nowrap|ca. 200 000 år}} siden erstattet av [[ullhåret mammut]] (''M.&nbsp;primigenius''), som var bedre tilpasset arktiske forhold. I Mellom-Europa forekom ikke [[Vanlig flodhest|flodhest]] i holstein, selv om den hadde vært vanlig tidligere og vendte tilbake til området i eem.<ref name="kurten" /> Den nålevende [[bever]]arten (''Castor fiber'') levde i Mellom-Europa side om side med en større, utdødd art, ''[[Trogontherium cuvieri]]''. De yngste funnene av ''Trogontherium'' er fra Reinsdorf-mellomistiden.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Mol, J. de Vos og J.W.F. Reumer
| tittel=Extinct beaver ''Trogontherium cuvieri'' Fischer, 1809 from the Deep Water Channel between England and the Netherlands
| publikasjon=Mededelingen Nederlands Instituut voor Toegepaste Geowetenschappen
| utgivelsesår=1998
| bind=60
| side=193–198
| url=https://jellereumer.files.wordpress.com/2013/03/1998-molvosreumer-meded-nitg-trogontherium.pdf}}</ref>

Funn fra Polen viser at det skjedde en utskifting av de store artene i [[hundefamilien]] mellom isotoptrinn 11 og 9. I isotoptrinn 11 fantes enda de mellompleistocene ''[[Lycaon lycaonoides]]'' og ''[[Canis mosbachensis]]'', men i isotoptrinn 9 var de erstattet av en tidlig [[Asiatisk villhund|dhol]] (''Cuon alpinus priscus'') og en tidlig [[ulv]] (''Canis lupus lunellensis'').<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Marciszak, Adrian m.fl.
| tittel=History of Polish Canidae (Carnivora, Mammalia) and their biochronological implications on the Eurasian background
| publikasjon=Genes
| utgivelsesår=2023
| bind=14
| nummer=539
| doi=10.3390/genes14030539}}</ref> I Polen er også det yngste funnet gjort i Europa av [[europeisk jaguar]] (''Panthera gombaszoegensis''). Det er datert til isotoptrinn 9 eller 10. I det samme lagene ligger også rester av [[huleløve]] (''Panthera spelaea'') og [[leopard]], som var de viktigste store kattene i sein midtre og yngre pleistocen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Marciszak, Adrian
| tittel=Presence of ''Panthera gombaszoegensis'' (Kretzoi, 1938) in the late Middle Pleistocene of Biśnik Cave, Poland, with an overview of Eurasian jaguar size variability
| publikasjon=Quaternary International
| utgivelsesår=2014
| bind=326–327
| side=105–113
| doi=10.1016/j.quaint.2013.12.029}}</ref>

Andre store og mellomstore pattedyr i perioden er [[pantergaupe]], [[villkatt]], sabeltanntigeren ''[[Homotherium|Homotherium latidens]]'', [[hulehyene]] (''Crocuta crocuta spelaea''), [[stripehyene]], [[grevling]], oterene ''[[Cyrnaonyx antiqua]]'' og ''Lutra simplicidens'', [[rødrev]], bjørnen ''[[Ursus deningeri]]'', [[kragebjørn]], [[skogelefant]] (''Elephas antiquus''), [[merckneshorn]] (''Stephanorhinus kirchbergensis''), [[steppeneshorn]] (''Stephanorhinus hemitoechus''), [[hest]], [[europeisk villesel]] (''Equus hydruntinus''), [[berberape]], [[hulepiggsvin]] (''Hystrix vinogradovi''), [[villsvin]], [[rådyr]], [[dåhjort]] (''Dama dama clactoniana''), [[hjort]], [[kjempehjort]] (''Megaloceros giganteus''), tahr (''Hemitragus bonali''), [[urokse]], [[steppebison]] (''Bison priscus'') og [[europeisk vannbøffel]] (''Bubalus murrensis''). Man mente tidligere at [[brunbjørn]] vandret inn fra Asia midt i holstein,<ref name="kurten" /> men nyere funn viser at slike bjørner har forekommet i Europa mye lenger.<ref>{{Kilde artikkel
 |forfatter     = Wagner, J.
 |tittel        = Pliocene to early Middle Pleistocene ursine bears in Europe: a taxonomic overview
 |publikasjon   = Journal of the National Museum (Prague), Natural History Series
 |utgivelsesår = 2010
 |bind          = 179
 |nummer        = 20
 |side          = 197–215
 |url           = http://www.nm.cz/publikace/publikace-download.php?name=File1&dir=archiv&table=tabPublikaceArchiv&id=2796
 |besøksdato   = 2017-10-07
 |arkiv-url     = https://web.archive.org/web/20171008075842/http://www.nm.cz/publikace/publikace-download.php?name=File1&dir=archiv&table=tabPublikaceArchiv&id=2796
 |arkivdato     = 2017-10-08
 |url-status   = død
}}</ref>

=== West Stow ===
Undersøkelser av [[Snegler|landsnegler]] i sedimenter datert til isotoptrinn 11 fra West Stow i Suffolk tyder på at klimaet var våtere og kanskje varmere enn i dag. Arter som lever i åpent landskap, som [[kanin]] (''Oryctolagus'' cf. ''cuniculus''), og arter som er avhengig av sammenhengende skog, som [[ekorn]] og [[hagesyvsover]], forekommer i ulike perioder. Den varmekrevende [[æskulapsnok]]en er et annet tegn på at klimaet var varmere enn i nåtiden.<ref name="preece" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Preece, R.C. m.fl.
| tittel=Terrestrial environments during MIS 11: evidence from the Palaeolithic site at West Stow, Suffolk, UK
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2007
| bind=26
| nummer=9–10
| side=1236–1300
| doi=10.1016/j.quascirev.2006.11.016
| bibcode=2007QSRv...26.1236P}}</ref>

Pattedyrfaunaen fra West Stow omfatter tre [[Spissmusfamilien|spissmus]] ([[dvergspissmus]], ''Sorex'' sp., ''Neomys'' sp.), to [[Muldvarpfamilien|moldvarper]] (den utdødde ''Talpa minima'', ''Talpa'' sp.), kanin, gnagere (ekorn, ''Trogontherium cuvieri'', [[klatremus]], [[vånd]], [[kortøret granmus]], [[markmus]], [[sørmarkmus]], [[småskogmus]], den utdødde ''Apodemus maastrichtiensis'', hagesyvsover), en [[Bjørnefamilien|bjørn]] (''Ursus'' sp.), [[snømus]], hest, steppeneshorn, dåhjort, hjort og urokse.<ref name="preece" />

=== Cudmore Grove ===
Undersøkelser av [[biller]] i sedimenter datert til isotoptrinn 9 fra Cudmore Grove i Essex tyder på at julitemperaturen var 2&nbsp;°C varmere enn nåtiden og at januartemperaturen var litt lavere. Amfibier og krypdyr som nå ikke finnes i Storbritannia, [[latterfrosk]] eller [[hybridfrosk]], [[spissnutefrosk]], [[Løvfrosker|løvfrosk]], [[hoggormsnok]] eller [[rutesnok]], æskulapsnok og [[europeisk sumpskilpadde]], viser også at sommertemperaturen var høyere. Disse artene tåler ganske kjølige vintre, og spissnutefrosken har i dag en nordøstlig utbredelse i Europa, noe som styrker antagelsen om at klimaet var mer [[Innlandsklima|kontinentalt]]. Klimaet kunne ha vært likt dagens klima i nordøstlige [[Østerrike]] eller vestlige [[Tsjekkia]].<ref name="roe" />

Pattedyrfaunaen fra Cudmore Grove viser at det vokste løv- eller blandingsskog med tett undervegetasjon på stedet. Typiske arter for skog og kratt er klatremus, småskogmus, dvergspissmus, [[sørflaggermus]], ekorn, berberape, bever, brunbjørn, grevling og rådyr. Det må også ha vært åpne områder der hest og markmus kunne leve og fuktige områder med vånd (''Arvicola terrestris cantiana'') og [[vannspissmus]] (''Neomys'' cf. ''browni''). [[Markspissmus]] (''Crocidura'' cf. ''leucodon'') er i nåtiden en sentraleuropeisk art som ikke finnes ikke i Storbritannia.<ref name="roe" />