Redigerer Holodomor (avsnitt)

==Historie ==
=== Rekkevidde og varighet ===
[[Fil:Ґарет Джоунс. Голодомор.jpg|thumb|Ofre for hungeren, kvinner og barn. Fotografert av Gareth Jones, 1933.]]
Sultkatastrofen hadde blitt forutsett så langt tilbake som i 1930 av akademikere og rådgivere for myndighetene i [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|den sovjetiske republikken Ukraina]], men få eller ingen tiltak ble iverksatt for å forhindre det.<ref>Dawood, M.; Mitra, A. (Desember 2012): «Hidden agendas and hidden illness», ''Diversity and Equality in Health and Care''. '''9''' (4), s. 297–298.</ref> Foruten sovjetiske Ukraina påvirket hungersnøden også sovjetiske [[Moldova]] (som var en del av sovjetisk Ukraina på denne tiden) våren 1932<ref>[https://web.archive.org/web/20120815104813/http://www.archives.gov.ua/Sections/Famine/Publicat/Fam-Pyrig-1932.php «Голодомор 1932–33 років в Україні: документи і матеріали"/ Упорядник Руслан Пиріг; НАН України.Ін-т історії України.-К.:Вид.дім Києво-Могилянська академія»] [oversettelse: «Famine in Ukraine 1932–33: documents and materials / compiled by Ruslan Pyrig National Academy of Sciences of Ukraine. Institute of History of Ukraine. -K.:section Kyiv-Mohyla Academy 2007»], ''Archives.gov.ua''. Arkivert fra [http://www.archives.gov.ua/Sections/Famine/Publicat/Fam-Pyrig-1932.php originalen] den 15. august 2012</ref> og fra februar til juli 1933.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. 204.</ref> Det største antallet ofre dokumentert er fra våren 1933. Mellom 1926 og 1939 ble befolkningen i Ukraina redusert med 6,6 %. I samme periode økte den i Russland og Hviterussland med henholdsvis med 16,9 % og 11,7 %.<ref>[https://web.archive.org/web/20110706211443/http://datalib.chass.utoronto.ca/codebooks/utm/ussr_1939.htm «University of Toronto Data Library Service»]. Arkivert fra [http://datalib.chass.utoronto.ca/codebooks/utm/ussr_1939.htm originalen] den 6. juli 2011.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20120119190805/http://demoscope.ru/weekly/ssp/sng_nac_39.php?reg=2 «Demoscope Weekly»]. Arkivert fra [http://demoscope.ru/weekly/ssp/sng_nac_39.php?reg=2 originalen] den 19. januar 2012.</ref>

Fra innhøstingen i 1932 greide de sovjetiske myndighetene å framskaffe bare 4,3 millioner tonn, sammenlignet med 7,2 millioner tonn oppnådd i 1931.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. 470, 476.</ref> Rasjonene i byene ble drastisk redusert, og vinteren 1932/33 og våren 1933 sultet mange i urbane områder.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. xviii.</ref> Arbeidere i byområdene fikk ekstra matkvoter gjennom et rasjoneringssystem (og kunne derfor tidvis gi støtte til sine sultende slektninger på landet), men rasjonene ble gradvis fjernet, og våren 1933 var det også utbredt hungersnød i urbane områder. På samme tid ble arbeiderne vist [[propagandafilm]]er hvor alle bønder ble framstilt som kontrarevolusjonære som skjulte korn og poteter på en tid da arbeidere, som ble framstilt som å bygge sosialismens «strålende framtid», sultet.<ref>[https://web.archive.org/web/20110724123306/http://vlasti.net/news/34718 Холодомор – 2009], ''Vlasti.net''. Arkivert fra [http://vlasti.net/news/34718 originalen] den 24. juli 2011 hos Wayback Machine. </ref>

De første rapportene om storstilt feilernæring og død etter sult kom fra to urbane områder i byen [[Uman (Ukraina)|Uman]] i januar 1933 ved provinsene ([[Ukrainas oblaster|oblast]]) [[Vinnytsia oblast|Vinnytsia]] og [[Kyiv oblast|Kyiv]]. I midten av januar 1933 ble det rapportert om storstilte «vanskeligheter» med mat i urbane områder som hadde fått forsyningene redusert av rasjoneringssystemet. Kuttene var vedtatt av det ukrainske kommunistpartiets sentralkomité i desember 1932. I begynnelsen av februar 1933, i henhold til rapporter fra lokale myndigheter og ukrainsk statspoliti ([[GPU (Sovjetunionen)|GPU]]), var områdene i [[Dnipropetrovsk oblast]] hardest rammet av matmangelen. Her var det også epidemier av [[tyfoidfeber]] og [[malaria]]. Oblastene [[Odessa oblast|Odessa]] og Kyiv var på henholdsvis andre- og tredjeplass. I midten av mars kom de fleste rapportene om hungersnød fra Kyiv oblast.

I midten av april 1933 lå [[Kharkiv oblast]] øverst på listen over de mest utsatte områdene, mens oblastene Kyiv, Dnipropetrovsk, Odessa, Vinnytsia og Donetsk og republikken Moldova fulgte etter på listen. Rapporter om massedød på grunn av sult, datert fra midten av mai og fram til begynnelsen av juni 1933, kom fra administrative enheter ([[rajon]]) i oblastene Kyiv og Kharkiv. På listen over områder som var mindre påvirket var Tsjernihiv oblast og de nordlige delene av oblastene Kyiv og Vinnytsia. Forordningen til Kommunistpartiets sentralkomité av 8. februar 1933 slo fast at ingen sulttilfeller skulle forbli ubehandlet. Lokale myndigheter måtte rapportere antall sultende, om årsak til hungersnød, antall døde av sult, matbistand fra lokale kilder og nødvendig matbistand fra sentralt hold. GPU håndterte parallell rapportering og matbistand i [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|sovjetiske Ukraina]]. Mange av disse regionale rapportene og de fleste sentrale rapportene med sammendrag er i dag tilgjengelige i sentrale og regionale [[arkiv]]er i Ukraina.<ref>[https://www.archives.gov.ua/Sections/Famine/Publicat/Fam-kolekt-1933.php «Голод 1932–1933 років на Україні: очима істориків, мовою документів»], ''Archives.gov.ua''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20120815125317/http://www.archives.gov.ua/Sections/Famine/Publicat/Fam-kolekt-1933.php originalen] den 15. august 2012. </ref> ''The Ukrainian Weekly'', den eldste engelskspråklige avisen i Nord-Amerika om ukrainske forhold, grunnlagt i oktober 1933, rapporterte om situasjonen i 1933, skrev om vansker i kommunikasjonen og ba om hjelp med situasjonen i Ukraina.<ref>[http://www.ukrweekly.com/uwwp/category/holodomor/ «Holodomor»], ''The Ukrainian Weekly''</ref>

Bevis på utstrakt [[kannibalisme]] ble dokumentert under holodomor.<ref name="Margolis"/><ref>Сокур, Василий [Sokur, Vasily] (21. november 2008): {{Wayback|url=http://fakty.ua/32809-vyyavlennym-vo-vremya-golodomora-lyudoedam-hodivshie-po-selam-medicinskie-rabotniki-davali-otravlennye-primanki---kusok-myasa-ili-hleba |date=20190516032155 }}, ''Fakty.ua''. Arkivert fra [http://fakty.ua/32809-vyyavlennym-vo-vremya-golodomora-lyudoedam-hodivshie-po-selam-medicinskie-rabotniki-davali-otravlennye-primanki---kusok-myasa-ili-hleba originalen] den 6. january 2013. Forfatteren antyder at det aldri hadde vært mer utstrakt kannibalisme enn under holodomor.</ref> Overlevelse var både en moralsk og en fysisk kamp. En kvinnelig lege skrev til en venn i juni 1933 at hun ennå ikke var blitt kannibal, men var «''ikke sikker på at jeg ikke vil bli en, i løpet av den tiden det tar før brevet mitt når deg.''» Rettskafne mennesker døde først. De som ikke ville stjele eller prostituere seg, døde. De som ga andre mat, døde. De som vegret seg mot å spise lik, døde. De som ikke drepte sine medborgere, døde. Foreldre som vegret seg mot kannibalisme, døde før sine barn.<ref> Snyder, Timothy (2010): [https://web.archive.org/web/20130222065021/https://books.google.com/books?id=n856VkLmF34C&pg=&dq&hl=en ''Bloodlands: Europe Between Hitler and Stalin''], Basic Books, ISBN 0-465-00239-0, s. 50-51</ref>

Det sovjetiske regimet trykket [[plakat]]er som erklærte: «''Å spise dine barn er en barbarisk handling''.»<ref>Várdy & Várdy (2007), s. 255</ref> Mer enn 2 600 mennesker ble dømt for kannibalisme i løpet av holodomor.<ref>Boriak, Hennadii (November 2008): [https://web.archive.org/web/20111212193000/http://www.harrimaninstitute.org/MEDIA/01292.pdf «Holodomor Archives and Sources: The State of the Art»] (PDF), ''The Harriman Review''. '''16''' (2), s. 30. Arkivert fra [http://www.harrimaninstitute.org/MEDIA/01292.pdf originalen] (PDF) den 12. desember 2011.</ref>

=== Årsaker ===
[[Fil:Holodomor Novo-Krasne Odessa 11 1932.png|thumb|Holodomor, Novokrasne, november 1932.]]
Stalins plan for kjapp [[industrialisering]] av Sovjetunionen var basert på tvangskollektivisering av jordbruket fra starten av 1930. Dette skulle skvise bøndene for de ressursene som trengtes for å finansiere industrialisering. Det var ikke bøndenes overskudd man skulle forsyne seg av, tvert om skulle statens rekvireringer etterlate [[bondestanden]] i nød. Det artet seg slik at mens sovjetisk [[eksport]] av fødevarer <u>økte</u> etter 1930, sultet millioner av bønder i hjel. Omtalt som «terror-hungersnøden» ble sultkatastrofen ikke nevnt med ett ord i sovjetisk presse, og Sovjetunionen avslo også hjelp de ble tilbudt fra utlandet.<Ref>''Western civilization since 1789'' (s. 920-21), Houghton Mifflin company, Boston Maine, 2002, ISBN 0-618-10214-0</ref>  

Årsakene til sultkatastrofen er et emne for akademisk og politisk debatt. En del forskere konkluderer med at den menneskeskapte sulten var en konsekvens av økonomiske problemer knyttet til endringer iverksatt under perioden med den sovjetiske industrialiseringen.<ref name="Fawkes"/><ref>Kulchytsky, Stanislav (6. mars 2007): «Holodomor of 1932–33 as genocide: gaps in the evidential basis», ''Den''. [https://web.archive.org/web/20071020180502/http://www.day.kyiv.ua/177118/ Part 1] – [https://web.archive.org/web/20091015062118/http://www.day.kyiv.ua/177799 Part 2] – [https://web.archive.org/web/20121025193546/http://www.day.kyiv.ua/178408/ Part 3] – [https://web.archive.org/web/20121025193816/http://www.day.kyiv.ua/178988/ Part 4]</ref>
<ref> Marples, David (30. november 2005): [https://web.archive.org/web/20080615015541/http://www.expressnews.ualberta.ca/article.cfm?id=7176 «The great famine debate goes on ...»], ''Edmonton Journal. ExpressNews'', University of Alberta. Arkivert fra [http://www.expressnews.ualberta.ca/article.cfm?id=7176 originalen] den 15. juni 2008.</ref> Andre forskere har pekt på et systematisk sett av politiske handlinger iverksatt av den sovjetiske regjeringen under Stalin, i den hensikt å utrydde ukrainsk uavhengighetsbevegelse.<ref name="britannica"/><ref name="Davies&Wheatcroft_194"/>

Kollektiviseringpolitikken ble tvunget igjennom, medførte ekstrem krise og bidro til hungersnøden. I 1929–30 ble bøndene tvunget til å overføre land og tamdyr til statseide gårder hvor de selv måtte arbeide som daglønnede arbeider.<ref name="Reid">Reid, Anna (7. oktober 2017): [https://www.wsj.com/articles/rule-by-starvation-1507319629 «Rule by Starvation»], ''Wall Street Journal''. <small> ''betalingsmur''</small></ref> Kollektiviseringen av Sovjetunionen, inkludert sovjetiske Ukraina, var ikke populær i bondestanden, og tvangsgjennomført kollektivisering førte til tallrike bondeoppstander. Den første [[femårsplan]]en som et ledd i planøkonomisk samfunnsstyring førte til omlegging av produksjon fra ukrainske jordbruk, fra korndyrkning til ukjente planter som [[sukkerbete]] og [[bomull]]. I tillegg ble situasjonen forverret av dårlig administrasjon. Betydelige mengder korn ble stående uhøstet, og selv av det som ble høstet, gikk en stor del tapt gjennom feilslått prosessering, transport og lagring.<ref>{{kilde www
| url=https://cla.umn.edu/chgs/holocaust-genocide-education/resource-guides/holodomor
| tittel=Holodomor – The Ukrainian Genocide
| utgiver=University of Minnesota – College of Liberal Arts
| besøksdato=2022-03-28
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220326195502/https://cla.umn.edu/chgs/holocaust-genocide-education/resource-guides/holodomor
| arkivdato=2022-03-26
| url-status=live
|}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.holodomorsurvivors.ca/Harvest%20of%20Despair/FIVE-YEAR%20PLAN.html
| tittel=Five-year Plan
| utgiver=holodomorsurvivors.ca
| besøksdato=2022-03-28
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210517095901/https://www.holodomorsurvivors.ca/Harvest%20of%20Despair/FIVE-YEAR%20PLAN.html
| arkivdato=2021-05-17
| url-status=live
|}}</ref>
Sommeren 1930 innførte myndighetene et program for rekvirering av mat, tilsynelatende for å øke korneksporten. Som en følge av dette ble [[tyveri]] av mat fra 1932 straffet med døden eller ti års fengsel.<ref name="Reid"/> Særskilte dødbringende bestemmelser ble innført, i stor grad begrenset til sovjetisk Ukraina, mot slutten av 1932 og 1933. Ifølge historikeren [[Timothy Snyder]] (professor ved [[Yale University]]): «''Hver enkelt synes som et beroligende administrativt virkemiddel, og hver enkelt ble unektelig framstilt slik den gang, og like fullt var hver av dem drepende.''»<ref name="Snyder_42-46">Snyder (2010), s. 42–46. Sitat: «[E]ach of them may seem like an anodyne administrative measure, and each of them was certainly presented as such at the time, and yet each had to kill.» Betegenlsen «anodyne administrative measure» i sitatet hadde ikke til hensikt å løse problemet, men å berolige de sultende massene, eller et virkemiddel som i seg selv ikke ville skape opposisjon (se [https://en.wiktionary.org/wiki/anodyne wikt:anodyne]).</ref> Under kollektiviseringprosessen ble bønder ikke bare fratatt sine eiendommer, men et stort antall bønder ble også forvist til [[Sibir]] uten håp om å overleve dette.<ref>Shifman, Misha (2015): ''Physics In A Mad World''. London: World Scientific, ISBN 9789814619288, s. 15.</ref> De som ble igjen og forsøkte å unnslippe sultområdene, ble beordret skutt. Utenlandske enkeltindivider var vitne til disse grusomhetene eller virkningen av dem, slik som [[journalist]]ene Gareth Jones<ref>[https://education.holodomor.ca/gareth-jones/ Gareth Jones: ''Holodomor heroes - The first western journalist to describe the Soviet Ukrainian famine'']</ref> og [[Arthur Koestler]]. 

Som reaksjon på det [[demografi]]ske sammenbruddet etter holodomor beordret de sovjetiske myndighetene en storstilt ny bosetning ved å flytte over 117 000 bønder fra fjerne regioner i Sovjetunionen for å overta de forlatte gårdene.<ref>[https://web.archive.org/web/20160109000523/http://citation.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/6/4/7/0/5/p647057_index.html «Post-holodomor Population Resettlements to Ukraine (1933–1934)»], ''Citation.allacademic.com''. Arkivert fra [http://citation.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/6/4/7/0/5/p647057_index.html originalen] den 9. januar 2016.</ref>

=== Dødsofre ===
[[Fil:Ukraine famine map.png|thumb|Kart over avfolkningen av Ukraina og sørlige Russland, 1929–33. Områdene i hvitt var ikke en del av Sovjetunionen under hungerkatastrofen.]]

Sovjetunionen nektet lenge for at det i det hele tatt hadde vært noen hungerkatastrofe i Sovjetunionen på 1930-tallet. Noen offisiell anerkjennelse kom ikke før i desember 1987. Tilgangen til de aktuelle arkivene var i stor grad begrenset helt frem til sent på 80-tallet.<ref>Kulchytsky (2018), s. xiii-xiv</ref> Tallgrunnlaget var uansett usikkert da kvaliteten på og troverdigheten til det sovjetiske tallgrunnlaget ikke var kjent. Demografiske analyser må også ta høyde for usikkerhet knyttet til hvor mye fødselsraten hadde sunket fra de høye nivåene på 20-tallet til begynnelsen av 30-tallet, uavhengig av hungersnøden. 

Beregninger av menneskelige tap grunnet sultedød må ta i betraktning antallet involvert i utvandring og flytting. Her kan det være mangler ved de registrerte dataene. Videre vil de være usikkerhet knyttet til uregistrert utvandring fra Sovjetunionen og uregistrert frivillig eller tvungen intern flytting. I henhold til sovjetisk statistikk var migrasjonsbalansen for den ukrainske befolkningen i årene 1927–1936 i tap på 1,343 millioner mennesker. Selv når dataene ble samlet, erkjente sovjetiske statistiske institusjoner at presisjonen var mindre enn for data av naturlige befolkningsendringer. Det totale antallet døde i Ukraina grunnet unaturlige årsaker i tiåret var 3,238 millioner; tatt i betraktning manglende nøyaktighet, er estimatet for menneskelig død mellom 2,2 millioner og 3,5 millioner døde. 

En viktig årsak til ulike tall er at beregninger av antall døde varierer i geografisk dekning, en del benytter Ukrainas grenser fra 1933, en del de nåværende grensene, og en del teller etniske ukrainere. En del ekstrapolerer på grunnlag av antall døde i et gitt område, mens andre benytter tall fra arkiver. En del historikere har betvilt nøyaktigheten av sovjetiske folketellinger da de kan være en refleksjon av sovjetisk propaganda. Andre beregninger kommer fra bokførte diskusjoner mellom internasjonale politikere. Den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] fikk i en samtale med Josef Stalin i august 1942 hans overslag på antall «[[kulakker]]» som ble undertrykt for å gjøre motstand mot kollektiviseringen, som var 10 millioner for hele Sovjetunionen, framfor kun i Ukraina. Ved å benytte dette antallet antydet Stalin at det ikke bare omfattet de som mistet livet, men også de som ble tvangsdeportert.<ref>Berezhkov, Valentin (1993): ''Kak ya stal perevodchikom Stalina'', Moskva, DEM, ISBN 5-85207-044-0. s. 317</ref><ref name="perished"> Kulchytsky, Stanislav (November 2002): «How many of us perished in Holodomor in 1933», ''Zerkalo Nedeli, 23–29''. Tilgjengelig online [https://web.archive.org/web/20060721011333/http://www.zerkalo-nedeli.com/nn/show/420/36833/ på russisk]. Arkivert fra [http://www.zerkalo-nedeli.com/nn/show/420/36833/ originalen] den 21. juli 2006. Og [https://web.archive.org/web/20060505142016/http://www.zn.kyiv.ua/ie/show/420/36833/ på ukriansk]. Arkivert fra [http://www.zn.kyiv.ua/ie/show/420/36833/ originalen] den 5. mai 2006.</ref> I tillegg finnes uenigheten om antallet døde i [[konsentrasjonsleir]]ene i [[Gulag]] skal regnes med, eller kun de som døde hjemtraktene. 

Sovjetiske arkiver viste at dødsraten var høyere enn normalt i Ukraina i 1932–1933, og utgjorde et minimum av 1,8 millioner (2,7 inkludert fødselstap). Kilder hevder videre at avhengig av beregninger gjort av uregistrert dødelighet og natalitet (det vil si antall fødsler sett i forhold til befolkningstallet i et gitt tidsrom), ville disse tallene øke til et nivå på 2,8 millioner til et maksimum av 4,8 millioner overskytende døde (det vil si over de som normalt ville ha dødd i et gitt tidsrom) og til 3,7 millioner til et maksimum av 6,7 millioner døde (inkludert i fødselstap) av befolkningen.<ref name="Wheatcroft_a"/> I 1932–1933 var det 1,2 millioner tilfeller av tyfus og {{nowrap|500 000}} tilfeller av [[tyfoidfeber]]. Feilernæring økte dødshyppigheten for mange sykdommer, og er ikke regnet med av mange historikere.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. 429.</ref> Den største registrerte økningen av tyfus var fra 1932 til 1934, som oftest spredd av lus. I forbindelse med feilslått innhøsting og økende fattigdom er det sannsynlig at forekomsten av lus vil øke. Samling av et stort antall flyktninger på jernbanestasjoner, på tog og andre trange steder, øker sjansene for spredning. I 1933 var antallet registrerte tilfeller 20 ganger høyere enn nivået i 1929. Antall tilfeller per hode i befolkningen registrert i Ukraina var allerede betydelig høyere enn i Sovjetunionen som helhet. I juni 1933 hadde forekomsten i Ukraina økt med bortimot ti ganger nivået i januar, langt høyere enn i resten av Sovjetunionen.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. 512</ref> Antall bokførte tilfeller av overskuddsdødsfall (dødsfall utover normalen) trukket ut av statistikken for fødsel og død fra sovjetiske arkiver, er motstridende. Dataene går ikke opp i forskjellene mellom resultatene av folketellingene i 1926 og 1937.<ref name="perished"/> Stanislav Kultsjytskyj oppsummerte avklassifisert sovjetisk statistikk som visning av en befolkningsnedgang på 538 000 mennesker i sovjetiske Ukraina mellom folketellingen i 1926 (28 925 976) og 1937 (28 388 000).<ref name="perished"/>

I henhold til Snyder er de bokførte tallene av overskuddsdøde (engelsk: ''excess deaths'') på 2,4 millioner. Imidlertid hevder Snyder at dette tallet er «betydelig lavt» grunnet de mange dødsfallene som ikke ble bokført eller nedtegnet. Snyder hevder at demografiske beregninger utført av de ukrainske myndighetene gir et tall på 3,89 millioner døde, og mener at det faktiske antallet sannsynligvis ligger mellom disse tallene, omtrentlig 3,3 millioner døde ved hunger og sykdom knyttet til hungerkatastrofen i Ukraina fra 1932 til 1933. Snyder har også beregnet at de millionene som døde av hungersdød på samme tid i [[den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken,]] var omtrentlig 200 000 etniske ukrainere grunnet at ukrainske bosetninger ble særskilt hardt rammet i Russland.<ref name="Snyder_42-46"/> Som barn erfarte statslederen i Sovjetunionen, [[Mikhail Gorbatsjov]], født inn i en russisk–ukrainsk familie, sult i byen [[Stavropol]] i Russland. Han minnes i sin selvbiografi: «I det forferdelige året [1933] at bort imot halve befolkningen i min fødeby Privolnoje sultet til døde, inkludert to søstre og en bror av min far.»<ref> Gorbachev, Mikhail Sergeevich (2006): [https://books.google.com/books?id=JLQ2RZRtOFkC&pg=&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''Manifesto for the Earth: action now for peace, global justice and a sustainable future''], Clairview Books, ISBN 1-905570-02-3, s. 10.</ref>

I henhold til en beregning<ref> Maksudov, Sergei (1981): «Losses Suffered by the Population of the USSR 1918–1958», Medvedev, R., red.: ''The Samizdat Register II'', London–New York</ref> var rundt 81,3 % av sultofrene i sovjetiske Ukraina etniske ukrainere, 4,5 % russere, 1,4 % jøder og 1,1 % polakker. Mange [[hviterussere]], ungarere, [[volgatyskere]] og andre folkegrupper ble også ofre. Den ukrainske rurale befolkningen var hardest rammet av holodomor. Ettersom bondestanden utgjorde en demografisk ryggrad i den ukrainske nasjonen,<ref> Potocki (2003)</ref> påvirket tragedien ukrainerne i mange år. I en meningsmåling i Ukraina i oktober 2013 var det 38,7 % som hevdet at «min familie hadde folk påvirket av sulten», 39,2 % uttalte at de ikke hadde slike slektninger, og 22,1 % visste ikke.<ref name="poll"> [https://web.archive.org/web/20160304021312/http://en.interfax.com.ua/news/general/175778.html «Poll: Almost two-thirds of Ukrainians believe famine of 1932–1933 was organized by Stalinist regime»], ''Interfax-Ukraine''. 20. november 2013. Arkivert fra [http://en.interfax.com.ua/news/general/175778.html originalen] den 4. mars 2016.</ref>

Rundt tusenårsskiftet var den rådende oppfatningen at mellom syv og ti millioner hadde mistet livet i Holdomor.<ref>Wheatcroft (2001b), s. 885.</ref> I en fellesuttalelse fra [[De forente nasjoner]] (FN), undertegnet av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom syv og ti millioner.<ref>[https://web.archive.org/web/20170313040724/http://repository.un.org/bitstream/handle/11176/246001/A_C.3_58_9-EN.pdf «Joint statement by the delegations of Azerbaijan, Bangladesh, Belarus, Benin, Bosnia and Herzegovina, Canada, Egypt, Georgia, Guatemala, Jamaica, Kazakhstan, Mongolia, Nauru, Pakistan, Qatar, the Republic of Moldova, the Russian Federation, Saudi Arabia, the Sudan, the Syrian Arab Republic, Tajikistan, Timor-Leste, Ukraine, the United Arab Emirates and the United States of America on the seventieth anniversary of the Great Famine of 1932–1933 in Ukraine (Holodomor) to the United Nations addressed to the Secretary-General»] (PDF). Arkivert (PDF) fra [http://repository.un.org/bitstream/handle/11176/246001/A_C.3_58_9-EN.pdf originalen] den 13. mars 2017. Sitat: «In the former Soviet Union millions of men, women and children fell victims to the cruel actions and policies of the totalitarian regime. The Great Famine of 1932–1933 in Ukraine (Holodomor), which took from 7 million to 10 million innocent lives and became a national tragedy for the Ukrainian people. ... as a result of civil war and forced collectivization, leaving deep scars in the consciousness of future generations. ... we deplore the acts and policies that brought about mass starvation and death of millions of people. We do not want to settle scores with the past, it could not be changed, but we are convinced that exposing violations of human rights, preserving historical records and restoring the dignity of victims through acknowledgement of their suffering, will guide future societies and help to avoid similar catastrophes in the future. ...»</ref> Nyere demografiske analyser har bidratt til å redusere usikkerhetene, noe som har bidratt til å nedjustere tallene kraftig. En fransk-ukrainsk studie i 2009 anslo de direkte dødsfallene i Ukraina så lavt som 2,6 millioner.<ref>Vallin (2009)</ref> Yale-historikeren [[Timothy Snyder]] landet i sin bok ''Bloodlands: Europe Between Hitler and Stalin'' på 3,3 millioner.<ref>Snyder (2010), s. 53. Sitat: «It seems reasonable to propose a figure of approximately 3.3 million deaths by starvation and hunger-related disease in Soviet Ukraine in 1932–1933.»</ref> En forskergruppe tilknyttet det Ukrainske vitenskapsakademi i Kyiv anslo i studien ''Demography of a man-made human catastrophe: The case of massive famine in Ukraine 1932–1933'', tallet til 3,9 millioner, med 0,6 millioner tapte fødsler i tillegg.<ref>Rudnytskyi (2015)</ref> Stanislav Kultsjytskyj, som tidligere hadde angitt et noe lavere tall,<ref>Kulchytsky & Yefimenko (2003)</ref> legger nå denne studiens anslag til grunn.<ref>Kulchytsky (2018), s. viii</ref>