Redigerer Holm Munthe (avsnitt)

== Arkitektonisk virke ==

=== De første årene ===
Sammen med arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet han blant annet [[Christiania bad]] (1881–1883, revet 1931) [[Otto Anderssen]]s skole ([[Uranienborgveien]] 7, 1884, nedbrent 1909) og [[Kristiania handelsgymnasium]] ([[Munchs gate (Oslo)|Munchs gate]] 4, 1883–1885). Kompanjongene sto også bak trebygninger ved Larvik bad med nasjonalt preg, som dannet opptakten til Munthes utvikling av den såkalte [[dragestil]]en. 

Saugbrugsforeningens portal ved Den norske industri- og kunstutstilling i Slottsparken i 1883 ble det første arbeidet i denne nye stilarten. Den ble etter utstillingen flyttet og brukt som inngang til kong [[Oscar II]]s bygningssamling på [[Bygdøy kongsgård]], overtatt av [[Norsk Folkemuseum]] i 1907. Etter å ha vært demontert på grunn av forfall ble den gjenreist i 1993.

På [[Norsk Folkemuseum]] finnes også en annen dragestilsbygning av Munthe fra 1883, nemlig ventehallen for dampskipspassasjerer fra [[Pipervika]]. Den ble i 1935 gjenreist som kafé på museets «festplass».

=== Munthes særpregede dragestil ===
Munthe hadde sitt mest betydningsfulle virke som arkitekt fra [[1889]], da han blant annet utformet en rekke bygninger for det nystiftede Holmenkol-Voxenkol-Selskabet. Her lot han sin egenutviklede dragestil blomstre, med bygningene [[Peisestuen (bygning i Holmenkollen)|Peisestuen]] (1889), [[Holmenkollen Turisthotel|Holmenkollen turisthotel]] (1889, nedbrent 1895), [[Frognerseteren Restaurant]] (1890–1891, utvidet 1907–1909), [[Midtstuen Sanatorium]] (1891, revet) samt sportsstuene på [[Frognerseteren]] og [[Holmenkollen sportsstue|Holmenkollen]]. I Kristiania tegnet han parkrestaurantene ''Hasselbakken'' på [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] (1891, nedbrent 1936). 

Hans bygninger på Holmenkollen vakte begeistring hos keiser [[Wilhelm II]] under dennes statsbesøk i Kristiania i 1890, og Holm Munthe fikk flere oppdrag for keiseren. I [[Rominten]] i [[Øst-Preussen]] tegnet han i 1891 keiserens [[Rominten jaktslott]] (flyttet til Kaliningrad) med tilhørende «[[stavkirke]]» (ødelagt under [[2. verdenskrig]]) og i 1893 ''Matrosenstation Kongsnæs'' ved Potsdam, hvorav noen bygninger overlevde krigen og hovedbygningen er gjenoppført og innviet i 2018. Hans arbeider i Tyskland førte til at han i 1893 sammen med kunsthistorikeren [[Lorentz Dietrichson]] utga plansjeverket ''Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart'' med tegninger av norske stavkirker og egne bygninger i dragestil.

Dragestilen kom på moten og ble videreført etter Munthes død, blant annet av hans assistenter fra utbyggingen på Holmenkollen, [[Henning Kloumann]], [[Balthazar Lange]] og [[Ole Sverre]].