Redigerer Hlod (avsnitt)

==Hlod krever arven sin==
Heidrek var konge i [[Reidgotaland]] og var gift med Helga, datter av goternes kong Harald. De hadde sønnen [[Angantyr]] som var rettmessig arving til kongetittelen. I goternes øyne var Hlod et [[frille]]barn, født utenfor ekteskap av hunerkongen [[Humli]]s datter Sifka som var bortført og voldtatt av Heidrek etter et slag mot hunerne. I hunernes øyne var Hlod imidlertid en kongssønn.

Etter at Hlod ble født ble han og Sifka sendt tilbake til hunerne. Hlod ble oppfostret hos sin morfar, hunerkongen Humli og vokste opp til å bli en kjekk og modig gutt. Fra barnsben fikk han opplæring i våpenbruk og hesteridning, slik skikken var hos hunerne på denne tiden. Hunerne var framfor alt kjent som et krigersk folkeferd med fremragende ryttere<ref>«''Hunerne var et hardført og brutalt folkeferd. De sloss til hest.''» [http://snl.no/hunner Store norske leksikon, Hunner]</ref>.

Da Hlod fikk høre at hans far Heidrek var død og halvbroren Angantyr var tatt til konge over goterne, sa Hlods morfar Humli at han måtte dra til goternes kongssete Arheim i [[Reidgotaland]] og kreve sin rettmessige del av farsarven. Hlod ankom Arheim med et stort følge av huniske krigere. Da han kom, ba han en mann gå inn og si til Angantyr at hans bror ønsket å snakke med ham. Kong Angantyr tok opp skjoldet og sverdet Tyrfing og ba Hlod komme inn for å drikke gravøl over sin døde far. Hlod svarte at han ikke var kommet for å feste, men at han krevde halvparten av alt Angantyr hadde arvet etter faren.

Angantyr hevdet at Hlod ikke hadde noen rett til arven, men han tilbød en kompensasjon i form av store rikdommer, krøtter, treller, hester, kvinner og krigere. Hlod skulle dessuten få en tredel av goternes rike.

Før Hlod rakk å svare grep imidlertid den gamle [[Gizur|Gizur Grýtingaliði]], fosterfaren til Angantyrs og Hlods far Heidrek, inn og sa imot ham med henvisning til at Hlod var sønn av en slavekvinne uten rett til å motta en slik gave. Hlod ble rasende over å bli kalt sønn av en slavekvinne - hos hunerne var han sønn av kongsdatteren Sifka, kong Humlis datter. Humli besluttet å reise en hunerhær mot goterne og Angantyr.

Våren etter mønstret hunerne en hær på oppmot 350.000 krigere, ifølge sagaen<ref>Hervors saga, kap. 14</ref>. Alle våpenføre menn over tolv år og alle hester over to år var mobilisert. Hæren dro fra hunernes land gjennom ''Myrkviðr'' («den svarte skogen») som skilte hunnerne fra Reidgotaland<ref>Det er forskjellige teorier om hvor Myrkviðr og Reidgotaland var. I denne sammenhengen mener enkelte at det ligger i Nord-Tyskland og/eller [[Jylland]].</ref>.