Redigerer Hjerneslag (avsnitt)

=== Iskemisk hjerneslag === 
Hjerneslag blir inndelt i to hovedgrupper: [[iskemisk hjerneslag]] ([[infarkt]]er) og [[hemorragisk hjerneslag]] (blødning). Ved iskemisk hjerneslag, som utgjør ca. 85–90 % av alle hjerneslag, inntreffer en avlukning av en [[blodåre]] og blodtilførselen til deler av hjernen blir helt eller delvis blokkert. Iskemisk hjerneslag blir vanligvis inndelt i [[trombose|trombotisk]] og [[embolus|embolisk]] betingede typer. (Stroke Center, 2005). Sjeldnere former for hjerneslag forekommer (se nedenfor).
 
==== Embolisk hjerneslag ==== 
Ved et embolisk betinget hjerneslag, løsner et [[embolus]] (en partikkel som flyter i blodet gjennom blodårene) og flyter med blodstrømmen inn i stadig mindre arterier, inntil den kiler seg fast og hindrer blodets passasje. Et embolus er oftest en [[blodpropp]], men det kan også være et [[plaque|aterosklerotisk plakk]] som blir revet av fra en [[åreforkalkning|åreforkalket]] blodåre eller en lang rekke andre ting, inklusive fett, luft, og til og med [[kreft]]celler (Perry and Miller 1961). Et embolus kan også dannes ved at [[hjerte]]t slår ineffektivt, som fører til turbulens (ikke-laminær flow), koagulasjon og dannelse av tromber. Dette kan oppstå ved arytmier som f.eks. [[atrieflimmer]].<ref name="NINDS1999" />
 
==== Trombotisk hjerneslag ==== 
Ved trombotisk hjerneslag, så vandrer ikke blodproppen; den bygger seg opp på et sted i hjernens kartre og fører til sist til avlukning av blodåren på det stedet der tromben dannes. Hvis det oppstår en rift i arterieveggen, så fører det til at [[blodplate]]r og [[koagulasjon]]sfaktorer aggregeres til dette området og danner en blodpropp. Dannelse av blodproppen kan så initiere en større koagulasjonskaskade. Blodpropper danner seg som regel omkring et aterosklerotisk plakk.<ref name="NINDS1999" /> Siden denne form for okklusjon av blodåren tar lengre tid, så vil også debuten av symptomer ofte være mer gradvis.

Blodgjennomstrømningen kan også være betinget av en arteriell [[stenose]], hvor plaquet bygger seg opp gradvis i arterieveggen, som fører til gradvis forsnevring og tilstivning av blodåren.