Redigerer
Hjerkinn skytefelt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tilbakeføring til naturen == [[Fil:Dovre FO skytefelt IMG 9746.JPG|thumb|En fjernstyrt dumper i drift under rydding av skytefeltet i 2013.]] Tilbakeføringen til sivil bruk ble gjennomført av [[Forsvarsbygg]] og var da den største naturrestaureringen som hittil hadde blitt gjennomført i [[Norge]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/innlandet/miljo-og-klima/verneomrader/verneplanprosess-for-hjerkinn-skytefelt/Narmere-et-vern-av-Hjerkinn-skytefelt/|tittel=Nærmere et vern av Hjerkinn skytefelt|besøksdato=2023-02-05|språk=nb|verk=Statsforvalteren i Innlandet}}</ref>. I 2002 ble de første veistubbene fjernet, som et pilotprosjekt<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/9OmmXW/hver-flekk-er-saumfart-bomber-soeppel-og-veier-er-fjernet-naa-tar-nat</ref>. Hovedarbeidet startet i 2006 og ble fullført i 2020. Som en del av tilbakeføringen fjernet man veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre fysiske spor etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år. Av hensyn til sikkerheten foregikk mye av dette med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.<ref>https://www.tu.no/artikler/rydder-bomber-med-fjernkontroll/256021</ref> Blant militære anlegg som ble fjernet, var en prøve- og forsøksslette for [[artilleri]] og [[Luftforsvaret]] på 240 [[dekar]], to store angrepsfelt for [[kavaleri]] og flere titalls kilometer med veg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/5-51-233119|tittel=(+) Norgeshistoriens største naturrestaurering|besøksdato=2023-02-04|dato=2016-10-09|fornavn=Jan Arve|etternavn=Ødegård|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref> Områdene ligger mellom 1 100 og 1 200 moh.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-09 |arkiv-dato=2020-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813140714/https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |url-status=yes }}</ref> === Metoder === Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES) hadde ansvar for selve eksplosivryddingen. Tilnærmet hele feltet er ryddet minst to ganger, og mange steder ble det ryddet tre, fire og fem ganger. Hovedmetoden var militær [[manngard]], fulgt av [[eksplosiver|eksplosiveksperter]], som ryddet overflatene over hele feltet. Langs mindre begrensede områder, for eksempler veger og vegskuldre ble det utført teknisk søk. I flere ryddesesonger fikk Forsvarsbygg også støtte fra spesialtrente skytefelthunder fra Forsvaret, samt [[Minedykkerkommandoen|minedykkere]] til å lete i elver. [[GPS]] og digitale løsninger er brukt for å dokumentere oppryddingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf|tittel=Takk for lånet, Dovrefjell!|besøksdato=2023-02-04|forfattere=Forsvarsbygg|dato=Juni 2020}}</ref> Ryddingen med manngard ble iverksatt hver sommer frem til og med 2020.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-09 |arkiv-dato=2020-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813140714/https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |url-status=yes }}</ref><ref>https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf</ref> === Naturrestaurering === Forsvarsbygg brukte [[Norsk institutt for naturforskning]] som fagkonsulent og samarbeidsparter på restaureringen av terreng og [[vegetasjon]].<ref>https://blogg.forskning.no/plantepressa/plukke-blomster-med-gravemaskin/1215002</ref> Deres fokus var å bruke gjenværende, eller tidligere fjernet original vegetasjon, til å støtte og bygge opp den nye vegetasjonen.<ref>https://www.nina.no/Aktuelt/Sider/Fra-slagmark-til-nasjonalpark</ref> Det er blant annet brukt vegetasjonstuer fra vegkanter, som har blitt plantet på nytt oppå den tidligere vegen. Dette fungerer som kunstige øyer for flygende frø, og hjelper til med å danne ny vegetasjon.<ref>https://blogg.forskning.no/plantepressa/fra-veg-til-villmark-sma-tuer-kan-gjore-stor-forskjell/1299706</ref> === Markering === Avslutningen av tilbakeføringen til naturen ble markert 16. september 2020 på [[Viewpoint Snøhetta]]. Forsvarsminister [[Frank Bakke-Jensen]] overleverte det tidligere skytefeltet til miljø- og klimaminister [[Sveinung Rotevatn]].<ref>[https://folldalsportalen.no/overrakte-skytefeltet-tilbake-til-naturen/ Overrakte skytefeltet tilbake til naturen] {{Wayback|url=https://folldalsportalen.no/overrakte-skytefeltet-tilbake-til-naturen/ |date=20200921003912 }}. Folldalsportalen. Besøkt 16. september 2020.</ref><ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjerkinn-skytefelt-er-tilbakefort-til-naturen/id2741337/</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon