Redigerer
Historia Norvegiæ
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Om innholdet == Historia Norvegiæ er inndelt i: * En kort krønike for Norge. Den bevarte delen slutter brått omkring 1015, i [[Olav den hellige]]s tid. * [[Genealogi]] for jarlene på Orknøyene * Genealogi for kongene i Norge. Det vil si at verket begynner med en kort beskrivelse av Norge med Orknøyene, Færøyene og Island. Det gir et kort riss av norgeshistorien fra [[Ynglingkongene]] til [[Olav den hellige]]s ankomst til Norge. Resten har gått tapt. Sammen med ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'' og arbeidene til [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] er Historia Norvegiæ et viktig sammendrag av norsk historie, kanskje ett av de aller første som ble skrevet. Det inneholder en del informasjon som er motstrid med de andre sagaene fra 1100-tallet, blant annet at dronning [[Gunhild Kongemor|Gunnhild]] skulle være datter av [[Gorm den gamle]]. Det viser at det fantes norske tradisjoner som [[island]]ske forfattere ikke kjente til.{{tr}} Historia Norvegiæ inneholder også en del enestående [[etnografi]]ske detaljer, blant annet en beskrivelse av en [[Samer|samisk]] [[noaidi]] og dennes magiske seanse, et av de aller tidligste vitnesbyrd som bekrefter samenes eksistens og deres religion. Det står at han har en [[runebomme]] med tegninger av et sjøbeist, reinsdyr, snøsko og en båt. Disse sies å være bindemiddel for [[sjaman]]ens sjel.<ref>Tolley, C. 1994. ''The Shamanic Séance in the Historia Norvegiae''. «Shaman – Journal of the International Society for Shamanistic Research», Vol. 2, No. 2, 135-156.</ref><ref>[http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/1100_tallet_Torleif_Dahls_Kulturbibliotek_Norges_Historie_Finnene.pdf Avsnittet om samene] fra HN; pdf fra Lenvik museums samling tekster fra samisk historie</ref> Krøniken nevner også ''papar'', det vil si [[Irland|irske]] munker på [[Orknøyene]] og [[Island]]. Det viser at disse ble husket i den nordlige tradisjonen, skjønt ikke uten noen merkelige [[Legende|legendariske]] tillegg. Teksten nevner også Skottlands urbefolkning [[piktere]], ‘peti’ som bodde på Orknøyene da nordmennene kom dit: :''Disse landene var først bebodd av [[piktere]] (Peti) og irske munker (Papae). Av disse, den ene rasen, pikterne, små menn i legning, de gjorde underverk om morgenen og om kvelden i å bygge (stein) byer, men midt på dagen mistet fullstendig all sine krefter, og lurte rundt i frykt i sine små hus under jorda. Men på den tiden var øyene ikke kalt Orchades, men [[Piktland]] (terra Petorum).''<ref>Oversettelse gjort for anledningen av x, se ekstern lenke til Barbara E. Crawfords tekst.</ref> Dette er også den ''eneste'' skriftlige informasjonen fra [[middelalderen]] om pikterne og ‘papar’ på de nordligste skotske øyene. Den har sannsynligvis sin kilde i den lokale tradisjonen på øyene, og vitner om at de tidligere innbyggerne fortsatt ble husket på krøniken ble skrevet.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon