Redigerer Hindukush (avsnitt)

== Fjellene ==
Fjellene i Hindukush avtar i høyde i det de strekker seg vestover. Mot midten, nær [[Kabul]], strekker de seg fra 4500 til 6000 moh., i vest når de høyder på 3500 til 4000 meter. Den gjennomsnittlige høyden av Hindukush er 4500 meter. Hindukush strekker seg rundt 966 km fra side til side og er 240 km fra nord til sør. Bare 600 km av Hindukush-systemet blir kalt Hindukush-fjellene. Resten av systemet består av tallrike små fjellkjeder, bl.a. [[Babafjellene|Koh-e Baba]], [[Salang-fjellene|Salang]], [[Koh-e Paghman]], [[Spin Ghar]] (også kalt den østlige ''Safid Koh''), [[Suleiman]], [[Siah Koh]], [[Koh-e Khwaja Mohammad]] og [[Selseleh-e Band-e Turkestan]]. Den vestlige Safid Koh, Siah Band og Doshakh blir vanligvis kalt som [[Paropamisus]] av vestlige lærde.{{tr}}

Blant elvene som renner fra fjellsystemet er [[Helmand]], [[Hari Rud]] og [[Kabul-elva]].

Tallrike høye pass (''kotal'') presser seg mellom fjellene og lager strategisk viktige transportruter for karavanene. Det viktigste [[fjellpass]]et er [[Kotal-e Salang]] (3878 m) som forbinder [[Kabul]] i sør med det nordlige Afghanistan. Fullføringen av en tunnel i dette passet i 1964 reduserte reisetiden mellom Kabul og Nord-Afghanistan til et par timer. Tidligere adgang til nord gjennom [[Kotal-e Shibar]] (3260 m) tok tre dager. [[Salangtunnelen]] på 3363 m og det betydelige nettverket av overbygninger på adkomstveiene ble laget med [[Sovjetunionen|sovjetisk]] finansiell og teknologisk hjelp og innbefattet å bore 2,7 km gjennom hjertet av Hindukush.

Før Salang-veien ble bygd, var de mest kjente passene i vestlig historisk forståelse av Afghanistan de som ledet til det indiske subkontinentet. De inkluderte [[Khyber]]-passet (1027 m) i [[Pakistan]] og [[Kotal-e Lataband]] (2499 m) øst for Kabul som ble overgått i 1960 av en vei som ble bygd i Kabul-elvas mest spektakulære kløft, [[Tang-e Gharu]]. Den reduserte reisetiden mellom Kabul og grensen til [[Pakistan]] fra to dager til noen få timer. 

Veiene gjennom Salang og Tang-e Gharu-passene spilte en kritisk strategisk rolle i løpet av den [[Krigen i Afghanistan (2001-)|amerikanske invasjonen av Afghanistan]] og ble brukt mye av tunge militære kjøretøy. Disse veiene er derfor i svært dårlig stand. Mange utbombede broer er blitt reparert, men et antall større byggverk er fremdeles ødelagt. Det at veiene regelmessig er stengt på grunn av konflikter i området har i alvorlig grad svekket økonomien i mange regioner, da dette er hovedruter for kommersiell handel, katastrofehjelp og gjenoppbyggingsmateriell som skal ut til hele landet.

Der er flere viktige pass i Afghanistan. [[Wakhjir]] (4923 m) fortsetter fra [[Wakhan-korridoren]] inn i [[Xinjiang]], [[Kina]] og inn i [[Kasjmir]]. Passene som forbinder Afghanistan med [[Chitral]], Pakistan, inkluderer [[Baroghil]] (3798 m) og [[Kachin]] (5639 m) som også krysser fra Wakhan. Viktige pass lenger vest er [[Shotorgardan]] (3720 m) som forbinder [[Lowgar (provins)|Lowgar]] og [[Paktia (provins)|Paktia]]-provinsene, [[Bazarak]] (2713 m) leder inn i [[Mazar-e Sharif]], [[Khawak]] (3550 m) i [[Panjsher-dalen]] og [[Anjuman]] (3858 m) øverst i Pansjher-dalen som gir adgang til nord. [[Hajigak]] (2713 m) og [[Unai-passet|Unai]] (3350 m) leder inn i det østlige [[Hazarajat]] og [[Bamiyan-dalen]]. Passene til Paropamisus i vest er relativt lave med et gjennomsnitt på 600 meter. Det mest kjente av disse er [[Sabzak]] mellom [[Herat (provins)|Herat]] og [[Badghis (provins)|Badghis]]-provinsene, og knytter dermed også sammen de vestlige og nordvestlige delene av Afghanistan.

Disse fjellrike områdene er stort sett uten vegetasjon, eller i det minste med svært spredte trær og lave busker. Forekomster av [[Lasurstein|lapis lazuli]] er funnet, i Kowkchec-dalen, mens edelstener er funnet nord for Kabul i dalen til Panjsher-elva og noen av dens bielver. De berømte [[balas-rubinene]] ble utvunnet frem til det 19. århundre i Ab-e Panj-dalen (eller ''Øvre Amu-Darja-elva''), som er regnet som møtestedet mellom Hindukush og Pamir-rekkene. Disse forekomstene nå oppbrukt.