Redigerer Hierapolis (avsnitt)

== Hieropolis i den greske antikken ==
Det er kun noe få historiske fakta som er kjent om byens opprinnelse. Det er ikke funnet levninger etter verken [[Hettittene|hettittisk]] eller [[Perserriket|persisk]] bosetning. [[Frygia|Frygerne]] bygde et tempel, antagelig i løpet av den første halvdelen av 200-tallet f.Kr. Dette tempelet, opprinnelig benyttet av borgerne i den nærliggende byen [[Laodikeia]], ble sentrum for den senere byen Hierapolis.

Hierapolis ble grunnlagt som et [[spa]] med [[varme kilder]] tidlig på 100-tallet f.Kr. innenfor sfæren av det [[gresk]]språklige [[Selevkideriket]]. [[Antiokos III den store]] sendte rundt 2000 [[Jøder|jødiske]] familier til [[Lydia]] og [[Frygia]] fra [[Babylon]] og [[Mesopotamia]], senere ytterligere fra [[Judea]]. Den jødiske forsamlingen vokste i Hierapolis og har blitt beregnet til opp til 50 000 innbyggere i 62 f.Kr.<ref>Padfield, David: [http://www.padfield.com/acrobat/history/laodicea.pdf ''Colosse, Hierapolis and Laodicea''] (PDF)</ref>

Byen ble ekspandert med krigsbytte fra [[slaget ved Magnesia]] i 190 f.Kr. hvor Antiokos III ble beseiret av den [[Romerriket|romerske]] allierte [[Eumenes II av Pergamon]]. Som følge av fredsavtalen i Apamea som avsluttet krigen, annekterte Eumenes II store deler av [[Anatolia]], inkludert Hierapolis.

Hierapolis ble et [[medisin]]sk kursted hvor leger benyttet de varme kildene som behandling for sine pasienter. Byen begynte å prege bronsemynter på 100-tallet f.Kr. Disse myntene hadde navnet «Hieropolis», men det er uklart om dette navnet refererte til det før nevnte tempelet (ἱερόν, ''hieron'') eller æret Hiera, hustru av Telefos som i henhold til [[gresk mytologi]] var sønn av helten [[Herakles]] og prinsess Auge fra [[Mysia]], den antatte legendariske grunnleggeren av [[Pergamon]]s [[Attaliddynastiet|attaliddynasti]]. Navnet ble uansett endret til Hierapolis («Hellig by»),<ref>Miller, Kevin M. (juli 1985): «Apollo Lairbenos» i: ''Numen'' '''32''' (1), s. 46–70. doi:[https://dx.doi.org/10.1163%2F156852785X00157 10.1163/156852785X00157]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3269962 3269962].</ref> i henhold til den [[Østromerriket|bysantinske]] geografen [[Stefan fra Bysants]] grunnet de mange templer i byen.