Redigerer Hertugdømmet Slesvig (avsnitt)

== Etter 1920 ==
Etter grensefastsettelsen 1920 brukes betegnelsen [[Sønderjylland]] (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn|Femern]], som også inngikk i Slesvig.{{Tr}} Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten [[frisere]]. 

Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs Ejderen var [[saksere|saksiske]].{{Tr}} Påvirkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og især etter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i Sydslesvig fortrengte etterhånden dansk som hovedspråk til fordel for plattysk. Området lød [[Jyske Lov]] (først på dansk, senere på plattysk) inntil innføringen av [[Preussische Landesgesetz]] i 1866. Noen få regler i Jyske Lov gjelder fremdeles.{{Tr}} I 1864 ble hertugdømmet Slesvig erobret av [[Preussen]] og [[Østerrike]] under [[andre slesvigske krig]], i [[1867]] ble Slesvig (Schleswig) forent med [[Holstein]] som den prøyssiske [[provinsen Schleswig-Holstein]]. I 1920 ble den nordlige halvdelen av Slesvig gjenforent med Danmark etter [[folkeavstemmingen om Slesvig]].