Redigerer Hertugdømmet Normandie (avsnitt)

== Hertugdømmets kronologi ==
[[Fil:Richard_good_statue_in_falaise.JPG|thumb|right|200px|Richard den gode var den første som ble tiltalt som «hertug».]]Hertugdømmet ble dannet fra Rouens fylke, [[Pays de Caux]] og [[Talou]] ([[Dieppe]]s fylke) som nordboerne slo seg ned i. Hovedstaden ble Rouen fra rundt 912 og en vestlig hovedstad ble senere etablert i [[Caen]] etter hvert som hertugdømmet ble utvidet.

I [[928]] ble fylkene [[Évreux]], [[Hiémois]] og [[Bessin]] lagt til.

I [[931]]-[[934]] lot [[Vilhelm I av Normandie|Vilhelm Langsverd]], Rollos sønn, halvøya Cotentin og [[Avranchin]] innlemmes i hertugdømmet. Kanaløyene ble underlagt i [[933]].

[[Rikard II av Normandie|Rikard II den gode]] var den første som ble omtalt som [[hertug]]. Tittelen ble etablert en gang mellom [[987]] og [[1006]].

[[1066]] beseiret hertug [[Vilhelm Erobreren]] den angelsaksiske kong [[Harald II av England|Harald Godwinson]] i [[slaget ved Hastings]] og ble deretter kronet som konge av England i det som var den såkalte normanniske erobringen av England og den påfølgende normanniseringen av [[Storbritannia|De britiske øyer]].

Anglo-normanniske og franske forhold ble fullført etter den normanniske erobringen ved at de normanniske beholdt kontrollen over Normandie som vasaller til Frankrikes konge, men var dennes likeverdige som konge av England. På [[1150-tallet]], med dannelsen av fyrstehuset [[Angevin]], kontrollerte normannerne halvparten av Frankrike og hele England, og hadde således minsket Frankrikes makt, men var fortsatt teknisk sett Frankrikes vasall.

En fortolkning av erobringen av England var at landet kom i en kulturell og økonomisk bakevje for bortimot 150 år, ettersom kongene av England foretrakk å styre fra byer i Normandie, som Rouen, og konsentrere seg om sine mer lukrative kontinentale eiendommer.

En annen fortolkning er at de normanniske hertug-kongene neglisjerte sine kontinentale områder hvor de i teorien var underlagt kongen av Frankrike og i stedet konsoliderte sin makt i England. Ressurser ble satt inn for å bygge katedraler og festninger, og administrere det nye riket, og således ble energi og konsentrasjon fjernet fra forsvaret av Normandie. Resultatet var at adelskapet ble fremmedgjort, og at kontrollen over områdets grenser ble svekket, samtidig som Frankrikes makt ble styrket.

Hertugdømmet ble styrt som en del av det anglo-normanniske riket fram til [[1204]] da [[Filip II av Frankrike]] erobret de kontinentale landområdene av hertugdømmet. Tapet av det kontinentale Normandie delte familier, da ulike familiemedlemmer valgte lojalitet over land eller motsatt.

I løpet av [[Hundreårskrigen]] forsøkte anglo-normanniske konger i England å gjenerobre sine dynastiske eiendommer i Frankrike. [[Paris-traktaten av 1259]] avgjorde spørsmålet om Normandie til fransk fordel, men Kanaløyene forble under den engelske krone, unntatt [[Chausey|Chausey-øyene]].

[[Den franske revolusjonen]] i [[1789]] brakte den endelige avslutningen til de historiske rettighetene og privilegiene til hertugdømmet, og i [[1790]] ble territoriene i Normandie delt inn i fem ''départments''.