Redigerer Herodot (avsnitt)

===Bidrag===
Herodot har overlevert en stor mengde med informasjon om verdenen på hans tid. Han rapporterer for eksempel at Nilens årlige oversvømmelse skal ha vært et resultat av snøsmelting lenger sør. Hans kommentar til dette er at han ikke kan forstå hvordan det kan være snø i [[Afrika]], den varmeste delen av den kjente verden. Vi vet at dette ikke er den egentlige grunnen, men hadde det ikke vært for Herodots måte å sammenligne alle teorier som var kjent for ham, hadde vi antagelig aldri oppdaget at en slik hydrologisk spekulasjon fantes i antikkens Hellas. Han viderefører også rapporter fra [[fønikere|fønikiske]] sjømenn om at mens de seilte rundt Afrika, «så de solen på høyre side mens de seilte vestover». Takket være denne korte beskrivelsen som nesten bare er en ettertanke, har moderne forskere klart å fastslå at Afrika faktisk ble seilt rundt av antikke sjøfarere, for dette er nøyaktig hvor solen er på denne geografiske posisjonen.

''Historie'' ble skrevet mellom 431 og 425 f.Kr. og ble delt opp i ni bøker av senere redaktører, oppkalt etter de ni [[muse]]ne (Historiens muse, [[Klio]], representerer den første boken).

Ettersom verket skrider frem blir det tydelig at Herodot fullfører sitt ønske i åpningen om å «forhindre at de store og flotte handlingene til grekerne og barbarene mister æren de har krav på, og å nedtegne hvilke årsaker som førte dem i konflikt.» Det er bare i dette perspektivet at hans åpningsdiskusjon om antikkens stjeling av koner er forståelig. Han forsøker å avsløre hva som fikk Vesten og Østen til å bli fiender, og myten er den eneste kilden han kan bruke for å finne informasjon om emnet.

De første seks bøkene tar bredt for seg fremveksten av [[det persiske riket]]. Fortellingen begynner med en beretning om de første vestlige monarkene som kom i konflikt med et østlig folk, [[Krøsus]] av [[Lydia]] angrep de greske [[bystat]]ene i [[Jonia]] før han (ved å mistolke et kryptisk [[orakel]]) også angrep perserne. Som det skjer mange ganger gjennom ''Historie'' for de som ser bort fra god rådgivning, mistet snart Krøsus sitt kongedømme og nesten sitt liv. Krøsus ble beseiret av [[Kyros den store]], grunnlegger av perserriket og Lydia ble en persisk provins.

Den andre boken utgjør en lengre digresjon om Egypts historie som Kyros' etterfølger, [[Kambyses II]], annekterer til riket. De følgende fire bøkene tar for seg den videre veksten til riket under [[Dareios I]], [[det joniske opprøret]] og brenningen av [[Sardis]], en handling som athenerne og minst en annen gresk [[polis]] deltok i. Den sjette boken beskriver det første persiske streiftoget inn i Hellas, et angrep på de som hjalp jonerne og som hevn for det påfølgende angrepet på Sardis, som endte med persernes nederlag i [[490 f.Kr.]] i [[slaget ved Marathon|slaget]] ved [[Marathon]], nær Athen.

De siste tre bøkene beskriver forsøket til den persiske kong [[Xerxes I]] på å hevne det persiske nederlaget ved Marathon, og endelig å absorbere Hellas inn i riket. ''Historie'' ender i år [[479 f.Kr.]] med at den persiske invasjonsstyrken led både et knusende nederlag i et sjøslag ved [[slaget ved Salamis|Salamis]] og nesten fikk utslettet sine landstyrker i [[slaget ved Plataiai]]. Perserriket stoppet dermed ved [[Egeerhavet]]s kystlinje i [[Lilleasia]], fremdeles truende, men kuet.

Det er mulig å se det materielle temaet av persisk makt og dets forskjellige utløp som en rød tråd gjennom fortellingens [[Kausalitet|årsak og virkning]], [[hybris]] og [[skjebne]], [[hevn]] og [[vold]]. Selv de merkelige og fantastiske fortellingene som blir spredt i teksten, har sin kilde i denne drivkraften. Hver gang en persisk monark krysser vann eller andre grenserom, får det konsekvenser: Kyros angriper massagetene på den østlige bredden av en elv og ender opp halshogd, Kambyses angriper etiopierne sør for Egypt over ørkenen og blir gal, Dareios angriper [[skytia|skyterne]] mot nord og kastes over [[Donau]] og Xerxes går over [[Hellespont]] og hans styrker knuses av grekerne. Han returnerer alltid til oppgaven med å svare på hvordan og hvorfor grekerne og perserne gikk inn i den største konflikten som da var kjent og hva som var konsekvensene, selv om han til tider tar store avstikkere i beretningen.