Redigerer Herodes den store (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Herod coin1.jpg|thumb|Kobbermynt preget av Herodes med forklaringen «ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΗΡΩΔΟΥ» («Basileōs Hērōdou») på baksiden.]]
Herodes ble født en gang rundt 73-74 f.Kr. i sør ([[Idumea]] var den region som lå lengst sør).<ref name=Steinmann> Steinmann, Andrew (2009): «When Did Herod the Great Reign?» i: ''Novum Testamentum'', Volume 51, Number 1, ss. 1-29(29); Edwards, Ormond (1982): «Herodian Chronology» i: ''Palestine Exploration Quarterly'' '''114''', ss. 29-42; Filmer, W. E. (1966): «Chronology of the Reign of Herod the Great» i: ''Journal of Theological Studies'' ns 17, s. 283-298; Keresztes, Paul (1989): ''Imperial Rome and the Christians: From Herod the Great to About 200 A.D.'', Lanham, MD: University Press of America, s. 1-43</ref> 

Herodes var en praktiserende jøde da edomittene (idumeerne) og mange nabateere hadde konvertert til [[jødedom]]men av hasmoneerne (også kalt for [[makkabeerne]]).<ref>«Herod I». ''Encyclopaedia Judaica''. (CD-ROM Edition Version 1.0). Red. Cecil Roth. Keter Publishing House. ISBN 965-07-0665-8</ref> Som en lojal støttespiller av Hyrcanus II utnevnte Antipatros sin sønn Herodes som guvernør av Galilea da han var 25 år gammel, og hans eldre bror Fasael (eller Fasaelos) til guvernør av [[Jerusalem]]. Han hadde Romas støtte, men hans omfattende brutalitet ble fordømt av [[Sanhedrinet]], storrådet, det jødiske folkets øverste politiske og religiøse organ i gresk-romersk tid.<ref>Jewish Encyclopedia: [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=630&letter=H Herod I]: «He was of commanding presence; he excelled in physical exercises; he was a skilful diplomatist; and, above all, he was prepared to commit any crime in order to gratify his unbounded ambition.»</ref> Herodes hadde fått ryddet noen røvere av veien. De ble henrettet. Da saken ble klaget noen saken inn for sanhedrinet ble det hevdet at de var blitt straffet uten noen rettferdig saksbehandling. Herodes stilte opp med livvakt da han stod for sanhedrinet. De ble sett på som en stor fornærmelse, ettersom han som proselytt<ref>Proselytt: (gresk: «en som har ankommet») ikke-jøder eller hedninger som sluttet seg til den jødiske tro og ritus gjennom omskjæring, dåp og offer</ref> ble ansett for å være ansvarlig overfor rådet.

I år 43 f.Kr. i kjølvannet av det kaos som oppsto etter at Antipatros tilbød finansiell støtte til [[Liberatores|de romerske stormennene]] som myrdet [[Julius Cæsar]], ble han forgiftet. Herodes, støttet av en romersk hær, fikk henrettet sin fars morder og overtok embetet. Etter [[slaget ved Filippi]], det siste og avgjørende slaget i krigen under det [[andre triumvirat]], overbeviste han [[Marcus Antonius]] og [[Octavian]] at hans far hadde blitt tvunget til å hjelpe Cæsars mordere. Etter at Marcus Antonius marsjerte inn i [[Asia]] ble Herodes gjort til tetrark av [[Galilea]] av romerne.

To år senere tok [[Antigonos Mattathias]], nevø av Hyrcanus II, tronen fra sin onkel ved hjelp av [[Partia|partierne]]. I år 40 f.Kr. ble de østlige delene av [[Romerriket]] invadert av [[Partia]]. Herodes flyktet til [[Roma]] for å be romerne om å gjeninnsette ham på tronen. [[Det romerske senatet]] utnevnte ham til [[Herodes-dynastiet|«jødenes konge»]].<ref>''Cappelens verdenshistorie'' (1983), bind 4 side 137, J.W. Cappelens Forlag</ref><ref>[http://earlyjewishwritings.com/text/josephus/war1.html Jewish War 1].14.4: Mark Antony (Marcus Antonius): «...then resolved to get him made king of the Jews… told them that it was for their advantage in the Parthian war that Herod should be king; so they all gave their votes for it. And when the senate was separated, Antony and Caesar went out, with Herod between them; while the consul and the rest of the magistrates went before them, in order to offer sacrifices [to the Roman gods], and to lay the decree in the Capitol. Antony also made a feast for Herod on the first day of his reign;»"</ref> Josefus plasserer dette i året til konsulembetet til [[Gnaeus Domitius Calvinus|Calvinus]] og [[Gaius Asinius Pollio|Pollio]] (40 f.Kr.), men den greske historikeren [[Appian]] av [[Alexandria]] tidfester det til år 39 f.Kr.<ref name=Steinmann/> Herodes seilte tilbake til Judea for å vinne kongedømmet fra Antigonus og på samme tid giftet han seg med en niese av Antigonus, en tenåring ved navn [[Mariamne (andre hustru av Herodes)|Mariamne]] (kalt for Mariamne I for å skille henne fra andre med samme navn) i et forsøk på å sikre seg et krav på tronen og skaffe seg gunst og velvilje hos jødene. Imidlertid hadde Herodes en hustru fra før, Doris, og en sønn på tre år kalt Antipatros. Han valgte da å forvise Doris og sønnen.

Tre år senere erobret Herodes og romerne endelig Jerusalem og fikk henrettet Antigonus. Herodes tok på seg rollen som enehersker av Judea og tok tittelen ''[[basileus]]'' (fra gresk Βασιλευς, «konge»), begynte Herodes-dynastiet og avsluttet [[Makkabeerne|hasmoneerne]]s slektslinje. Josefus rapporterer at dette var året til konsulembetet til [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]] og [[Lucius Caninius Gallus|Gallus]], år 37 f.Kr., men sier også at det var nøyaktig 27 år etter at Jerusalem falt for [[Pompeius]], hvilket vil indikere år 36 f.Kr. ([[Dio Cassius]] rapporterte at i år 37 «oppnådde romerne ingenting verd å merke seg» i området.)<ref>Dio: ''Roman History'' 49.23.1-2.</ref> Ifølge Josefus styrte han i 37 år, hvorav 34 år etter at Jerusalem ble erobret.

Selv om Herodes' familie hadde konvertert til [[jødedom]]men, ble hans religiøse overbevisning trukket i tvil av en del i det jødiske samfunnet.<ref>Atkinson, Kenneth (Oktober 1996): [http://www.jstor.org/pss/1560892 «Herod the Great, Sosius, and the Siege of Jerusalem (37 B.C.E.) in Psalm of Solomon 17»]. ''Novum Testamentum'' (Brill) '''38''', ss. 312-322</ref> Da [[Johannes Hyrkanos]] erobret regionen Idumaea ([[Edom]] i [[den hebraiske Bibelen]]) i 140-130 f.Kr. krevde han at alle [[Edom|edomitter]] skulle adlyde jødisk lov eller bli forvist; de fleste edomitter konverterte således til jødedommen, hvilket betydde at de måtte bli omskåret.<ref>''Jewish Encyclopedia'': [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=514&letter=C&search=Circumcision#1790 «Circumcision: Circumcision Necessary or Not?»]: «The rigorous Shammaite view, voiced in the Book of Jubilees (l.c.), prevailed in the time of King John Hyrcanus, who forced the Abrahamic rite upon the Idumeans, and in that of King Aristobulus, who made the Itureans undergo circumcision» (Josephus, ''Ant.'' xiii. 9, § 1; 11, § 3).</ref> Selv om kong Herodes offentlig identifiserte seg selv som en jøde og ble betraktet som det av endel,<ref>Flavius Josephus: ''The Jewish War'', Bok 2, kapittel 13: «There was also another disturbance at Caesarea, - those Jews who were mixed with the Syrians that lived there rising a tumult against them. The Jews pretended that the city was theirs, and said that he who built it was a Jew, meaning King Herod. The Syrians confessed also that its builder was a Jew; but they still said, however, that the city was a Grecian city; for that he who set up statues and temples in it could not design it for Jews.»</ref> ble hans offentlige identitet som jøde undergravd av den dekadente livsstilen til hans familie, noe ble møtt med mistro hos troende jøder.<ref>''Jewish Encyclopedia'': [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=630&letter=H&search=Herod%20the%20Great#1684 Herod I: Opposition of the Pious]: «All the worldly pomp and splendor which made Herod popular among the pagans, however, rendered him abhorrent to the Jews, who could not forgive him for insulting their religious feelings by forcing upon them heathen games and combats with wild animals...»</ref>

Herodes henrettet senere flere medlemmer av sin egen familie, inkludert hans hustru Mariamne i år 29 f.Kr., men han sørget i flere måneder over tapet.
 
=== Arkitektoniske landevinninger === 
[[Fil:Jerusalem Modell BW 2.JPG|thumb|350px|Modell av Herodes' tempel]]
Herodes' mest berømte og ambisiøse prosjekt var utvidelsen av [[det andre tempelet i Jerusalem]].

I det 18. år av hans styre (20-19 f.Kr.) fikk Herodes ombygd tempelet på «en mer storslått måte».<ref name=temple> [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=123&letter=T&search=Herod's%20Temple Temple of Herod], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Selv om arbeidet på de ytre bygningene og forgården fortsatte i ytterligere åtti år,<ref name=temple/> ble det nye tempelet ferdiggjort i løpet av et og et halvt år. For å overholde den religiøse loven ansatte Herodes 1000 prester som murere og snekkere i ombyggingen.<ref name=temple/> Det ferdige tempelet, som ble ødelagt i år [[70]] e.Kr., er tidvis referert til som Herodes' tempel. I dag er kun fire murer som står igjen, inkludert [[Vestmuren|Klagemuren]] i vest. Disse murene skapte en flat plattform ([[Tempelhøyden]]) som tempelet ble bygget på. 

En del av de andre utførelser som Herodes oppnådde er utviklingen av vanntilførsel til Jerusalem, bygging av festningene [[Masada]] og [[Herodium]], og grunnleggelsen av nye byer som [[Caesarea Maritima]] og inngjerdingen av [[Makpela-hulen]] (patriarkenes grotte) og [[Mamre]] i [[Hebron]], opprinnelig en [[kanaan]]ittisk kultsted, som fikk en mur på mer enn 5 meter i diameter som var 2 meter tykk og omkranset et område som var 60 meter bredt og 83 meter langt.<ref>Murphy-O'Connor, Jerome (2008): ''The Holy Land: An Oxford Archaeological Guide from Earliest Times to 1700'', Oxford University Press US, ISBN 0199236666. s. 370</ref> Sammen med [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] hadde han monopol på utvinningen av [[asfalt]] fra [[Dødehavet]], noe som var benyttet i byggingen av skip. Han leide kobbergruver på [[Kypros]] fra den romerske keiser.

=== Herodes' død === 
[[Fil:Herodeksen-valtakunta.png|thumb|Utstrekningen av riket til Herodes.]]
Siden boken til den tyske teologen Emil Schürer i 1896,<ref>Schürer, Emil (1896): ''A History of the Jewish People in the Time of Jesus Christ'', 5 bind. New York, Scribner’s</ref> har de fleste bibelforskere vært enige om at Herodes døde i slutten av mars eller tidlig i april år 4 f.Kr.<ref>Barnes, Timothy David (1968): «The Date of Herod’s Death» i: ''Journal of Theological Studies'' ns '''19''' , ss. 204-219; Bernegger, P. M. (1983): «Affirmation of Herod’s Death in 4 B.C.» i: ''Journal of Theological Studies'' ns '''34''', ss. 526-531.</ref><ref name="Steinmann" /><ref>«The Nativity and Herod’s Death» i; ''Chronos, Kairos (1989): ''Christos: Nativity and Chronological Studies Presented to Jack Finegan'', red. Jerry Vardaman & Edwin M. Yamauchi, Winona Lake, i: Eisenbrauns, ss. 85-92.</ref><ref>Barnes, Timothy David (1968): «The Date of Herod’s Death» i: ''Journal of Theological Studies'' ns 19, ss. 204-219; Bernegger, P. M. (1983): «Affirmation of Herod’s Death in 4 B.C.» i: ''Journal of Theological Studies'' ns 34, ss. 526-531.</ref>

Ytterligere bevis er gitt ved det faktum at hans sønner, som delte hans kongedømme, daterer deres styre fra 4 f.Kr.<ref>Josephus: ''War'', 1.631-632.</ref> og [[Herodes Arkhelaos]] utøvde tilsynelatende også kongelig autoritet mens Herodes fortsatt levde.<ref>Josephus: ''War'', 2.26.</ref> Josefus hevder at [[Herodes Filippo]]s død skjedde etter et styre på 37 år i det 20. år til keiser [[Tiberius]], hvilket er år [[34]] e.Kr.<ref>Hoehner, Harold (1980): ''Herod Antipas'', Zondervan, ss. 251.</ref>

Josefus forteller at Herodes døde etter [[måneformørkelse]].<ref>Josephus: ''Jewish Antiquities'', 17.6.4</ref> Han gir en redegjørelse av hendelser mellom denne formørkelsen og Herodes' død, og mellom hans død og [[Pesach|påskefesten]]. En delvis formørkelse<ref>I henhold til NASAs katalog var kun 37 % av månen i skygge.</ref> skjedde den 13. mars 4 f.Kr., rundt 29 dager før påskefesten, og denne formørkelsen er vanligvis forstått som den som Josefus' refererte til.<ref>Bernegger, P. M. (1983): «Affirmation of Herod’s Death in 4 B.C.» i: ''Journal of Theological Studies'' ns '''34''', ss. 526-531.</ref> Det skjedde dog 3 andre fullstendige måneformørkelser på denne tiden, og det er 2 stykker i år 5 f.Kr.<ref>NASA lunar eclipse catalog [http://eclipse.gsfc.nasa.gov/LEcat5/LE-0099-0000.html Lunar Eclipses: -0099 to 0000 (100 BCE to 1 BCE)]</ref><ref>Timothy David Barnes, (1968): «The Date of Herod’s Death» i: ''Journal of Theological Studies'' ns '''19''', ss. 204-219</ref> og en i år 1 f.Kr.<ref name=Steinmann/>

Josefus skrev at Herodes siste sykdom – tidvis kalt for «Herodes' onde»<ref>[http://www.straightdope.com/columns/read/196/what-loathsome-disease-did-king-herod-die-of «What loathsome disease did King Herod die of?»], ''The Straight Dope'', 23. november 1979</ref> – var pinefull.<ref>[http://www.ccel.org/j/josephus/works/ant-17.htm Ant. 17.6.5]</ref> Fra Josefus' beskrivelser har en del medisinske eksperter foreslått at Herodes hadde en form for kronisk leversykdom forverret av [[Fourniers koldbrann]].<ref>[http://archives.cnn.com/2002/HEALTH/conditions/01/25/king.herod/index.html CNN Archives] {{Wayback|url=http://archives.cnn.com/2002/HEALTH/conditions/01/25/king.herod/index.html |date=20070311112308 }}, 2002</ref> Moderne forskere er enig om at han synes å ha hatt en lidelse gjennom hele sitt liv som var knyttet til depresjon og [[paranoia]], men de rapporter om synlige ormer og forråtnelse i hans siste dager kan sannsynligvis ha vært [[skabb]]; sykdommen kan vært årsaken til både hans død og hans [[psykiatri]]ske symptomer.<ref>Ashrafian H. (2005): ''Herod the Great and his worms'' i: ''J Infect''. Jul; '''51'''(1), ss. 82-83.</ref> Lignende symptomer er knyttet til døden for hans barnebarn [[Herodes Agrippa I]] i år [[44]] e.Kr.

Josefus hevdet også at Herodes var så bekymret over at ingen ville sørge over hans død at han kommanderte en stor gruppe av framstående menn til å komme til [[Jeriko]] og beordret at de skulle bli drept på samme tid som han døde slik at den sorg han ønsket ville skje.<ref>Josephus: ''The Antiquities of the Jews'', bok 17, kapittel 6, linje174-175</ref> Til all lykke for disse mennene utførte hans sønn [[Herodes Arkhelaos]] og hans søster [[Salome, søster til Herodes den store|Salome]] ikke hans siste ønske.<ref>Josephus: ''The Antiquities of the Jews'', bok 17, kapittel 8, linje 193</ref>

Etter Herodes' død ble hans kongedømme delt mellom tre av hans sønn av keiser Augustus. Keiseren «utpekte Arkhelaos, ikke for å bli konge over hele landet, men ''etnark'' eller en halve av hva som hadde vært underlagt Herodes, og lovte å gi ham kongelig verdighet deretter om han styrte sin del rettskaffent. Men for den andre halvparten lot han dele i to deler, og da det til de to andre sønnene til Herodes, til [[Herodes Filippo]] og [[Herodes Antipas]], at Herodes Antipas som hadde stridt med Arkhelaos for hele kongedømmet. [[Perea]] og Galilea betalte skatt til ham, noe som årlig kom på to hundre talenter, mens [[Batanaea]] med [[Trachonitis]], foruten også [[Hauran]], med en bestemt del av hva som ble kalt for Huset Lenodorus, betalte skatt bestående av et hundre talenter til Filippo; men [[Edom|Idumea]] og Judea, og landet [[Samaria]] betalte skatt til Arkhelaos».<ref>Josephus: ''The Antiquities of the Jews'', bok 17, kapittel 12, linje 317-319</ref> Arkhelaos ble etnark for tetrarkiet Judea, Antipas ble etnark for Galilea og Pereen, og Filippo ble etnark for områdene øst for Jordanelven.