Redigerer Herman Wilhelm Bissen (avsnitt)

== Verk ==
Hans første store arbeide etter hjemkomsten fra Roma var den 44,6 meter lange frisen til riddersalen på [[Christiansborg]], som fremstilte «Bacchus og Ceres, som bringer civilisationens gaver til menneskene». Dette relieffet gikk tapt i slottsbrannen i 1884. Både denne frisen og «Paris med Æblet» viser en klar påvirkning fra Thorvaldsen.

I 1840 fikk han bestilling på atten kvinnelige skulpturer med motiver fra [[Nordisk mytologi|nordisk]] og [[gresk mytologi]] og historien til dronningens trapp på Christiansborg. Alle disse arbeidene ble utført i [[gips]]. En del av frisen og seksten av kvinneskulpturene finnes i [[Ny Carlsberg Glyptotek]].

Gjennom testamente ga Thorvaldsen Bissen i oppdrag å ha tilsyn med [[Thorvaldsens Museum]] og å utføre de arbeidene han ikke fikk ferdigstilt, blant annet [[kvadriga]]en på taket av museet.

[[Første slesvigske krig|Krigen i Slesvig]], de liberale politiske strømningene og den nasjonale bevegelsen mot midten av århundret virket sterkt på Bissen og fikk store konsekvenser for hans kunst.<ref name=assistens/>

Han startet arbeidet med  «Den danske landsoldat» kort tid etter [[slaget ved Fredericia]] 6. juli 1849 og skulpturen ble avduket 6. juli 1858. På denne tiden var det nærmest uhørt å fremstille en menig, en mann av folket som symbol for en nasjonal begivenhet slik Bissen gjorde her.<ref name=assistens/>

Bissen utførte flere portrettstatuer av samtidens kjente personer, blant annet av [[Anders Sandøe Ørsted]], [[Johanne Luise Heiberg]] og [[Adam Oehlenschläger]]. Statuen av [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] i [[Frederiksberg Have]] fremstiller kongen uten kongelig pomp og prakt. [[N.L. Høyen]]s tanker om det nordiske og det nasjonale som emner for kunsten spilte en stor rolle for tilblivelsen av flere av Bissens verk fra denne perioden.<ref name=KID/>

I tillegg står Bissen bak [[Rytterstatuen av Frederik VII|rytterstatuen av Frederik VII foran Christiansborg]], fullført av sønnen etter Bissens død.

===«Istedløven»===
{{Utdypende artikkel|«Istedløven»}}
«Istedløven» ble utformet i perioden 1859-60, til minne om [[slaget på Isted Hede]] i 1850. Den ble opprinnelig plassert på kirkegården i [[Flensborg]], men i 1864 ble den erobret som krigsbytte av prøyssiske soldater og ført til [[Berlin]]. Ved tyskernes nederlag i andre verdenskrig sørget den dansk-amerikanske soldaten Henrik V. Ringsted for å ta statuen tilbake og bringe den til København, hvor den siden ble stående utenfor Tøjhusmuseets gård.

Det ble flere ganger reist krav om at løven måtte sendes til Flensborg igjen, men der var det en sterk, tysk opinion som ikke ønsket å få den gjenoppsatt på kirkegården.<ref>Gerrit Liebig Schlaber: ''Kontroverse um ein Denkmal. Der Idstedt-Löwe zwischen Provokation und Provosorium''. Grenzfriedenshefte 4 (2002)</ref>

«Istedløven» ble vedtatt flyttet til Flensborg<ref>[http://kum.dk/temaer/temaarkiv/istedloeven/ Hvorfor flytter Istedløven] {{Wayback|url=http://kum.dk/temaer/temaarkiv/istedloeven/ |date=20140828100551 }} fra [[Kulturministeriet]]  (Besøkt 28. august 2014)</ref><ref>[http://kum.dk/nyheder-og-presse/pressemeddelelser/nyheder/hvad-skal-erstatte-istedloeven/1/1/ Hvad skal erstatte Istedløven?] {{Wayback|url=http://kum.dk/nyheder-og-presse/pressemeddelelser/nyheder/hvad-skal-erstatte-istedloeven/1/1/ |date=20140828100856 }} fra Kulturministeriet (Besøkt 28. august 2014)</ref> hvor den ble avduket i september 2011.

Bissen hadde stor innflytelse på den danske billedhuggerkunsten og i tillegg til sin professorgjerning ved Kunstakademiet hadde han atelier med flere studenter og ansatte.