Redigerer Herakleios (avsnitt)

== Opprør mot Fokas og Herakleios’ tiltredelse ==
I år 608 brøt Herakleios den eldre med keiser Fokas, som hadde styrtet keiser [[Maurikios]] seks år tidligere. Opprørerne preget mynter som viste begge ''Heraclii'', far og sønn, kledd som [[Romersk konsul|konsuler]], men ingen av dem gjorde uttrykkelig krav på den keiserlige tittelen ved denne tiden. Den yngre Herakleios’ fetter Niketas invaderte [[Egypt]] og innen [[609]] hadde han beseiret Fokas’ general Bonosus og sikret provinsen. I mellomtiden hadde den yngre Herakleios seilt østover med en annen styrke via [[Sicilia]] og [[Kypros]].

Da han nærmet seg [[Konstantinopel]] tok han kontakt med fremstående menn i byen og planla et komplott. Innen kort tid fikk han arrangert en seremoni hvor han ble kronet og erklært som keiser. Da han nådde hovedstaden, deserterte [[excubitorene]], keiserdømmets elitestyrker, ledet av Fokas’ svigersønn, til Herakleios, og han kunne rykke inn i byen uten alvorlig motstand og lot Fokas henrette.

Den [[5. oktober]] [[610]] ble Herakleios kronet for andre gang, denne gangen i ''Kapellet til sankt Stefan'' i Det store palasset. På samme tid giftet han seg med Fabia, som tok navnet [[Eudokia (keiserinne)|Eudokia]]. Etter hennes død i år [[612]] giftet han seg med sin niese [[Martina]] i [[613]]. Hans andre ekteskap ble betraktet som [[incest]]iøs og var meget dårlig likt.

I regjeringstiden til Herakleios’ to sønner ble den stridbare Martina et maktsentrum og en kilde til politiske intriger. Til tross for det utstrakte hatet mot Martina i Konstantinopel tok Herakleios henne med seg på sine felttog og avviste alle forsøk fra patriark [[Sergios I av Konstantinopel|Sergius]] om å få ekteskapet oppløst.<ref>Kaegli, Walter (2003): ''Heraclius Emperor of Byzantium'', Cambridge University Press.</ref>