Redigerer Henrik Steffens (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Steffens ble født 2. mai 1773 i Stavanger av dansk mor og tysk far. Faren Henrich Steffens (født 17. februar 1744 i Berbice<ref>''Was ich erlebte''. Bd. 1, s. 8.</ref> (en [[nederland]]sk [[koloni]] i [[Guyana]]); død 27. mars 1798 i [[Rendsburg]]) var en [[barberer]] og [[kirurg]] innvandret fra [[hertugdømmet Holstein|Holstein]]. Moren Susanna Christina Bang (1751–88) døde i 1788 i København.<ref>''Was ich erlebte''. Bd. 1, S. 10 und 11.</ref> Mormoren var i slekt med teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Frederik Grundtvig]].<ref>Georgi Schischkoff (Hg.): ''Philosophisches Wörterbuch''. Kröner, Stuttgart 1991, Lemma Steffens.</ref><ref>[[Hal Koch]]: ''Grundtvig. Leben und Werk''. Aus dem Dänischen übersetzt von H. Winkler u. Victor Schmitz. Gustav Kiepenheuer, Köln u. Berlin, 1951, S. 15.</ref>

Steffens var seks år da familien flyttet til Danmark, der han vokste opp. I 1790 opplevde han et åndelig gjennombrudd da han sytten år gammel leste [[Goethe]]s ''[[Faust]]''. Han lærte seg teksten utenat og ga opp teologien til fordel for naturvitenskapelige studier. Det kunne ikke Københavns universitet tilby, men i 1789 var det stiftet et ''Naturhistorie-Selskab'' der han tok eksamen. I 1794 dro han tilbake til [[Norge]] for innsamling av [[mineralogi]]sk og [[zoologi]]sk stoff før han dro til sin fars hjemtrakter, [[Holsten]]. I 1797 tok Steffens [[doktorgrad]]en i Kiel doktor på en [[avhandling]] om mineralogi. Her ble han påvirket av å lese [[Spinoza]]s tekster og [[Friedrich von Schelling|Schellings]] naturfilosofi.<ref>Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i ''Dansk litteraturs historie'' på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [https://dansklitteraturshistorie.lex.dk/Lynildsmanden_-_Henrich_Steffens]</ref>

På norgesturen oppholdt han seg i [[Bergen]] og skrev i sin erindringsbok ''Was ich erlebte'' («Hva jeg opplevde») at den som ikke kunne snakke med om [[sildefiske]] og [[stokkfisk]]handel, diskonto og [[børs]]nyheter, ble «foraktet»; han reagerte også på kjøpmannsklassens «fråtsing» og «drikking», og ikke minst deres «tomme snakk». Om [[biskop]] [[Johan Nordahl Brun]] skrev han at Brun utøvet «den åndelige handels [[enerett|monopol]]» like selvsagt som kjøpmennene utøvet «stokkfiskhandelens monopol». Biskop Bruns åndelighet beskrev Steffens som så «''åndløs...så overkalket med moderne sentimentalitet, så hul og tom at den bød meg imot''».<ref>Audun Hellemann: ''Kirken mellom de syv fjell'' (s. 171-73), Flekkefjord 2003, ISBN 82-303-0110-7</ref> Yngre bergensere var fascinert av Steffens og oppfordret ham til å holde en [[preken]]. En prest i byen ga ham muligheten, og fikk høre at hans veltalenhet fullt ut kunne måle seg med Bruns; men andre mente Steffens virket som en [[fritenker]]. Biskop Brun sendte da ut et [[rundskriv]] til prestene med forbud mot å gi «unge studenter» adgang til [[prekestol]]ene. Det var tydelig at Brun hadde Steffens i tankene, så Steffens sendte sin omstridte preken til Brun og ba ham uttale seg offentlig om den. Dette løste saken, for Brun satte inn en kunngjøring i avisen om at Steffens preken ikke kunne kritiseres, verken religiøst eller politisk.<ref>Audun Hellemann: ''Kirken mellom de syv fjell'' (s. 172)</ref>