Redigerer Henric Schartau (avsnitt)

== Synergisme hos Schartau ==
Det har vært reist [[synergisme (teologi)|synergistiske]] anklager mot Schartau. Da han gjorde rede for «[[nådens orden]]» i [[Den apostoliske trosbekjennelse|Apostolicums]] 3. trosartikkel, skjer det i henhold til [[Luthers lille katekisme]]. Men Schartau skilte mellom «kallet, oppvekkelsen, opplysningen og den nye fødselen», og «salighetens orden» forklarte han med den prosessen hvor mennesket tilegner seg frelsen.

I tillegg til Guds nåde og barmhjertighet, og Kristi fortjeneste, oppgir Schartau også «troen som tilegner seg Guds nåde og Kristi fortjeneste» som årsaker til frelsen (''Underwisning i Christendomskunskapen'', 315).<!--Hva er tallet, side?--> På den måten blir troen en menneskelig prestasjon og en tredje årsak til saligheten. «Finnes det da ikke noe hos mennesket som gjør at Gud forlater menneskets synder?» spør Schartau (Schartaus andre katekismeforklaring, 650). Og han svarer slik: «Aldeles ikke noe, uten den sanne troen.» Forlatelsen er altså ikke bare grunnet på Jesu forsoning, men også på den utvikling som skjer i mennesket. På den måten blir troen en tredje årsak til frelsen, og Schartau skiller seg fra den lutherske bekjennelsen ved synergisme.