Redigerer Henning Irgens (avsnitt)

== Første periode som direktør ==
Den første perioden Henning Irgens hadde som direktør var også den lengste. Den varte fra den første ansettelsen i 1669 og frem til han ble avskjediget i 1684. Irgens hadde en høy utdannelse fra Tyskland, men kompetansen hans innen bergverksyrket var begrenset. De første årene var preget av dårlig fortjeneste, mislighold av lønnsutbetalinger til arbeiderne og høye proviantpriser. Dette gjorde Irgens til en lite populær direktør blant allmuen i Røros. I tillegg hadde hans onkel, Joachim Irgens, et frynsete rykte som en kynisk og grådig person, noe som gjorde veien lenger for Henning Irgens om han skulle vinne tillit hos befolkningen.

Omstendighetene var da heller ikke gunstige for Irgens. I 1678 angrep svenskene Røros med plyndring og brente bygninger som resultat. Irgens forsøkte å møte befolkningen på krav om oppreisning, men disse ble stadig utsatt. Bedre ble det ikke av at svenskene i 1679 angrep på ny med samme resultat, om enn med noe mindre økonomisk tap for verket. Dette ledet naturligvis til ytterligere nød for arbeiderne. På tross av at han ikke kunne klandres for ulykken ble ikke omdømmet til Irgens bedre, snarere tvert om.

Etter krigene verserte det rykter om at Henning Irgens hadde drevet handel med svenskene for å utnytte situasjonen økonomisk. I tillegg var det debatt om hvordan nødbistanden fra kongen på 24.000 riksdaler hadde blitt benyttet<ref>{{Kilde bok|tittel = Rørosboka bind 2|etternavn = Øisang|fornavn = Ole|utgiver = Globus - Forlag A/S|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Trondheim|sider = 85|kapittel = }}</ref>. Disse anklagene ble Irgens senere frikjent for.

I etterkant av krigene med Sverige (kalt [[Gyldenløvefeiden]], etter statholder Gyldenløve<ref>{{Kilde bok|tittel = Røros Kobberverk 1644-1974|etternavn = Nissen|fornavn = Gunnar Brun|utgiver = Aktietrykkeriet i Trondhjem|år = 1976|isbn = |utgivelsessted = Trondheim|sider = 46|kapittel = }}</ref>) var opprør fra arbeiderne det neste som ventet Irgens. I starten av 1680 – årene var det flere protester fra ansatte ved verket som til slutt kulminerte i et overfall på en av Henning Irgens´ sønner: ''Siden vare nogle saa uforskammet dristige, at de gikk inn i Bergmesterens [Henning Irgens] Gaard och paa det groveste mishandlede och saarede hans drenge''<ref>{{Kilde bok|tittel = Rørosboka bind 2|etternavn = Øisang|fornavn = Ole|utgiver = Globus - Forlag A/S|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Trondheim|sider = 80|kapittel = }}</ref>. Dette førte til en vedvarende strid mellom Irgens og arbeiderne, som endte med at Irgens ble avskjediget i 1684, mens en kommisjon skulle oppklare forholdene.