Redigerer Hellmuth Reinhard (avsnitt)

== Gestapo-sjef i Norge ==
Reinhard var Gestapo-sjef i Norge (regionsjef i Oslo ifølge [[Kristian Ottosen]]<ref name=":2">[[#refOttosen1995|Ottosen (1995)]] s. 307</ref>) og [[Heinrich Fehlis]]' nestkommanderende fra januar 1942 til 1. februar 1945. Reinhard hadde da rang som SS-[[Hauptsturmführer]] tilsvarende kapteins nivå<ref name=":2" /> eller SS-[[Sturmbannführer]] fra 21. juni 1943<ref>[[#refBergfald1978|Bergfald (1978)]] s. 84.</ref> tilsvarende majors grad i [[militær]]et. Fra sommeren 1944 ble det ikke avholdt rettssak mot motstandsfolk. Dommer, også dødsdommer, ble i stedet avsagt administrativt av Fehlis eller Reinhard.<ref name="NBL" /> Som Gestapo-sjef bestemte Reinhard at arrestanter skulle inndeles i grupper, der de som hadde drevet [[sabotasje]] mot okkupasjonsmakten, samt jøders [[kartotek]]kort skulle merkes «[[Konsentrasjonsleir|KZ]]» og «[[Nacht und Nebel|NN]]».<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s.39.</ref> [[Siegfried Fehmer]], leder for avdeling IV N (''Nachrichten'', efterretninger), var Reinhards nærmeste underordnete.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 40.</ref> Fehmer ble i Norge dømt til døden og henrettet.

Det var Reinhard som varslet Gestapo i Stettin om at 532 jøder var på vei med [[DS «Donau»]] 26. november 1942. Med på «Donau» var en [[skrivemaskin]] som skulle brukes til å sette opp navneliste over jødene om bord. Reinhard poengerte i telegrammet til Stettin at skrivemaskinen skulle returneres til Oslo. I februar 1945 ble Reinhard sendt til [[Reichenberg]] for å lede Gestapo der. Ifølge Odd Bergfald ble han sendt fra Norge for å organisere ''[[Werwolf]]''-bevegelsen, ifølge krigsleksikonet fordi han røk uklar med Fehlis.<ref name=":0" />

[[Kristian Ottosen]] beskriver Reinhard som hovedansvarlig for [[deportasjonen av de norske jødene]]. Det er uklart om [[Adolf Eichmann]] ga direkte ordre til tyske myndigheter i Oslo. Ifølge Ottosen hadde Eichmann satt de norske jødene på vent fordi det var vanskelig med togtransport gjennom Sverige, og det også var svært få jøder i Norge. Ottosen skriver at Eichmann aldri kontaktet Reinhard om de norske jødene, i stedet tok Reinhard selv initativet på bakgrunn av Hitler-regimets overordnete planer for jødene i Europa.<ref>[[#refOttosen1995|Ottosen (1995)]] s. 303f</ref> Reinhard sa i rettssaken etter krigen at aksjonen mot jødene i Norge var en av flere «dumheter av [[Terboven]]» og at han selv ikke hadde noe jødeaksjonen å gjøre.<ref>[[#refBergfald1978|Bergfald (1978)]] s.90.</ref> Ved rettsoppgjøret forhørte [[Odd Bergfald]] selv Fehmer som innrømmet at han visste at jødene skulle «likvideres i Tyskland». [[gasskammer|Gasskamrene]] fikk Fehmer vite om etter krigen, men det «kom ikke overraskende på ham». Bergfald mente derfor det var merkelig at Fehmers overordnete var uvitende om dette.<ref>[[#refBergfald1978|Bergfald (1978)]] s. 92</ref>

Reinhard bodde sammen med kollegaen [[Ernst Josef Albert Weiner|Ernst Weiner]] i en rekvirert skipsredervilla i [[Tennisveien (Oslo)|Tennisveien]] på [[Slemdal]]. Flere ganger avla Reinhard besøk i ungdomsavdelingen på [[Grini fangeleir|Grini]], der han blant andre møtte Rolf Grüner-Hegge jr (1925-2017)<ref>[https://www.fanger.no/persons/36324 «Rolf Grüner-Hegge jr»]</ref> som var blitt arrestert alt som 16-åring og kraftig torturert. Et par år senere ble han satt på frifot, og Reinhard inviterte unggutten til å besøke seg i Tennisveien. Dette gjorde Grüner-Hegge i håp om å være til hjelp for andre fanger. Reinhard serverte middag før han satte seg til å skyte småfugl som kom inn på tomten, og servere hanen gryn dynket med [[likør]] til han vaklet beruset rundt i høneflokken sin. En dag fortalte en forgrått Reinhard at han hadde latt [[Milorg]]-mannen [[Arne Laudal]] skyte, selv om Laudal hadde «en hyggelig kone».<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 60-61), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref>