Redigerer Helios (avsnitt)

== I mytologien ==
[[Fil:Ilion---metopa.jpg|thumb|Helios i sin vogn, tidlig 300-tallet f.Kr. [[Athene]]s tempel, [[Troja|Ilion]]]]

På sin vei over himmelvelvingen ser Helios alt som skjer på jorden. Det var Helios som fortalte [[Demeter]] at hennes datter var blitt bortført av Hades. Derfor var grekernes mest pålitelige og bindende ed, den som ble sverget i Helios' og [[Gaia]]<nowiki/>s navn.<ref name="Hjortsø_29"/>

Helios hadde et godt forhold til [[Zevs]] som ga ham øya [[Rhodos]], der han ble særskilt dyrket også i historisk tid. Øyas innbyggere reiste derfor en enorm statue til hans ære ved innløpet til havnen i [[Rhodos (by)|byen Rhodos]]; statuen ble kjent som «[[kolossen på Rhodos|kolossen på Rhodos»]], og var et av [[verdens syv underverker]].

Guden [[Okeanos]] ga sin datter Perse, en av okeanidene, til Helios som hustru. Med henne fikk han barna [[Aietes]] (far til [[Medeia]]), [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] (trollkvinnen som [[Odyssevs]] hadde et sørgelig og langvarig bekjentskap med)<ref name="Hjortsø_30"/> og [[Pasifaë]] («den vidt-skinnende»<ref>Wells, John C. (2009): «Pasiphae, Pasiphaë» i: ''Longman Pronunciation Dictionary''. London: Pearson Longman. ISBN 978-1-4058-8118-0.</ref> som ble mor til [[Minotauros]]). Han hadde også barna Perses, Faethusa («strålende») og Lampetia («skinnende»).<ref>[http://www.theoi.com/Nymphe/NymphaiNeaireides.html «Lampetia and Phaethusa»], ''Theoi Project''</ref>

Den best kjente fortellingen som involverte Helios, er om hans sønn [[Faëton]] (avledet av hans epitet og født av Klymene)<ref>Ovid: ''[[Metamorfoser]]'', 4. 204</ref> som forsøkte å kjøre Helios' vogn, men mistet kontroll over den og satte jorden i brann. Om Zevs ikke hadde handlet ved å kaste sin lysstråle mot Faëton og drepe ham, ville alle mennesker på jorden ha omkommet.

Helios ble tidvis omtalt med [[Epitet|epitetet]] Panoptes («den altseende»). I fortellingen om hallen til [[Alkinoos]] i ''[[Odysseen]]'' (viii.300ff.) gikk [[Afrodite]], [[Hefaistos]]' hustru, i hemmelighet til sengs med krigsguden [[Ares]], men den altseende Helios kunne se dem og fortalte Hefaistos hva han hadde sett. Hefaistos fanget de to elskede i et ubrytelig nett som han hadde smidd, og viste dem fram for alle gudene til spott og skam.

I tolvte sang av ''[[Odysseen]]'' gikk [[Odyssevs]] og hans overlevende mannskap i land på øya [[Trinakia]] (gresk: Θρινακία, ''Trinakíā''), som var et hellig sted viet Helios og hvor hans hellige okser beitet:

{{sitat|''Derefter når du Trinakias ø. Der beiter på vangen solgudens tallrike okser og trivelig småfe. Syv er hans bølingers tall; syv sauflokker har han på øen, alle på femti fortrinlige dyr. Skjønt de ikke får avkom, minker dog ei deres tall. De gjetes av tvinne gudinner, begge de hårfagre nymfer Lampétia og Faetusa, døtre av Helios, høyhetens sønn, og den fagre Neaira. Da deres verdige mor hadde født dem og fostret dem kjærlig, sendte hun dem fra sitt hjem til Trinakias ø i det fjerne. Der skal de tjene sin far og gjete hans sauer og okser.''|Homer, 12, 127–137, i P. Østbyes oversettelse, 1922<ref>Homer: ''Odysseen'', Gyldendal, 1976, s. 179</ref>}}

[[Fil:Apollo1.JPG|thumb|Solguden Apollon med stråleglansen (glorie) til Helios i en romersk gulvmosaikk, [[El Djem]], Tunisia, slutten av 100-tallet e.Kr.]]

Odyssevs advarte sine menn mot å begå helligbrøde, men da de begynte å mangle mat, drepte mannskapet en del av oksene og spiste dem. Helios’ døtre fortalte om det til sin far, som gikk til Zevs med et ultimatum: enten måtte Zevs fjerne mannskapet til Odyssevs fra øya, eller så ville Helios trekke solen ned i underverden og la den skinne der. Zevs ødela skipet med sin lynstråle og drepte hele mannskapet, unntatt Odyssevs.

På et gresk vasemaleri opptrer Helios mens han rir over havet i koppen til [[offertripod]]en i [[Delfi]], som synes å være en referanse til solen. [[Athenaios]] beretter i sitt verk ''Deipnosophistæ'' at i timen ved solnedgang kravler Helios opp av en stor gyllen kopp hvor han passerer fra [[hesperidene]] lengst i vest i landet til ''aithiops'', de mørkhudede folkene (i [[Etiopia]]),<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Aethiops «Aethiops»], ''Wiktionary''</ref> som han passerer i de mørkeste timene av døgnet. Da [[Herakles]] i sitt tiende [[Herakles' tolv storverk|storverk]] reiste i vesterled til Erytheia for å hente kyrne til Geryon, måtte han krysse [[den libyske ørken]], men ble så frustrert av den stekende varmen at hans skjøt en pil mot Helios, solen. I samme øyeblikk innså Herakles sin store feil og helligbrøde, og ba heftig om unnskyldning. Helios var høvisk og tilga ham, og ga ham så den gylne koppen som han benyttet for å seile over havene hver natt, fra vest til øst, ettersom han beundret Herakles’ handlinger. Med denne hjelpen kom helten fram til Erytheia.<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 191, note 595.</ref>