Redigerer Heliopolis (avsnitt)

== Det gresk-romerske Heliopolis ==
[[Fil:Héliopolis200503.JPG|thumb|En statue av guden Set som fortsatt står i Heliopolis.]]Heliopolis var velkjent for oldtidens grekere og [[Romerriket|romere]] og ble omtalt av de fleste betydelige geografer i sin tid, blant annet [[Klaudios Ptolemaios]] (''iv. 5. § 54''), [[Herodot]] (''ii. 3, 7, 59''), [[Strabo]] (''xvii. p. 805''), [[Diodorus Siculus]] (''i. 84, v. 57''), [[Lucius Flavius Arrianus]] (''Exp. Alex. iii. 1''), [[Claudius Aelianus]] (''H. A. vi. 58, xii. 7''), [[Plutark]] (''Solon. 26, Is. et Osir. 33''), [[Diogenes Laërtius]] (''xviii. 8. § 6''), [[Josefus]] (''Ant. Jud. xiii. 3, C. Apion. i. 26''), [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]] (''Nat. Deor. iii. 21''), [[Plinius den eldre]] (''v. 9. § 11''), [[Tacitus]] (''Ann. vi. 28''), og [[Pomponius Mela]] (''iii. 8''). Byen nevnes også av den [[Østromerriket|bysantinske]] geografer [[Stefan av Bysants|Stephanus Byzantinus]] (''s. v. Ἡλίουπόλις'').

Ras tempel ble sagt å ha vært, til en viss grad, et lager for kongelige opptegnelser, og Herodot uttalte at prestene ved Heliopolis var de som var best informert om historie av alle i Egypt. 

Heliopolis blomstret som et lærested i den greske perioden, skolene i [[filosofi]] og [[astronomi]] skal ha blitt besøkt av [[Pythagoras]], [[Platon]], [[Solon]] og andre greske filosofer. [[Ichonuphys]] som foreleste her i [[308 f.Kr.]] og som hadde blant annet [[Eudoksos fra Knidos]] som sin student, lærte bort den korrekte lengden på året og måneden og hvorpå han dannet sin [[Octaeteris]] – eller periode på åtte år eller nittini måneder. 

Kong [[Ptolemaios II Filadelfos]] fikk Manetho, den lokale presten ved Heliopolis, til å sette sammen sin historie om oldtidens egyptiske konger fra byens arkiver. Den senere herskere fra [[ptolemeerdynastiet]] hadde sannsynligvis liten interesse i deres «far» Ra, og byen [[Alexandria]] hadde passert Heliopolis som det fremste lærestedet. Da den kongelige understøttelse av Heliopolis etterhvert uteble gikk Heliopolis hurtig tilbake. Dets hjemlige elever dro isteden til andre templer støttet av en rikere befolkning. I løpet av det første århundre f.Kr. fant [[Strabon]] templene forlatt og byen selv bortimot avbefolket, skjønt templenes prester var fortsatt der.

I den romerske perioden tilhørte Heliopolis provinsen Augustamnica. Dens befolkning hadde sannsynligvis en stor andel av den egyptiske lokalbefolkning.<ref>''Plinius den eldre. vi. 34.</ref> [[Obelisk]]er ble tatt fra templene for utsmykke byer nord i deltaet, og i tillegg også fraktet så langt unna som til [[Roma]], blant annet også de berømte «[[Kleopatras nål]]», navngitt etter [[Kleopatra VII av Egypt]] som ikke hadde noen forbindelse til dem, som nå står ved bredden av elven [[Thames]] i [[London]]. Denne obelisken besto av to deler og den andre står i dag i [[Central Park]] i [[New York]].

Framveksten av [[Fustat]] og Kairo, kun noen kilometer unna mot sørvest, tok dessverre byggmaterialer fra Heliopolis’ ruiner. Stedet var kjent for araberne som ˁAyn Šams («Solens vegg»), mer nylig som ˁArab al-Ḥiṣn. Stedet er nå under kultivering, men dens oldtidsbymurer av simple mursteiner kan bli sette på alle kanter og stedet hvor det store tempelet lå er markert av en obelisk som fortsatt står oppreist (det er en av del eldste kjente, et av et par som ble satt opp av farao [[Senusret I]], den andre farao i det tolvte dynasti i Egypt) og noen få granittblokker som har navnet til [[Ramses II av Egypt|Ramses II]] inngravert.