Redigerer Heliogabalus (avsnitt)

== Vekst til makt ==
Da keiser [[Macrinus]] kom til makten, undertrykte han trusler mot sitt styre fra familien til den drepte forgjengeren Caracalla ved å sende dem i eksil — Julia Maesa, hennes to døtre, og hennes eldste barnebarn Heliogabalus — til deres eiendom i Emesa i Syria.<ref name="herodian-history-v-3"/> Straks hun kom fram til Syria begynte hun å konspirere sammen med Gannys, sin [[evnukk]]rådgiver og Heliogabalus' lærer, for å få veltet Macrinus og innsatt sitt fjorten år gamle barnebarn som keiser.<ref name="herodian-history-v-3"/> Elagabalus og hans mor var enige og annonserte (de løy) at han var den illegitime sønnen av Caracalla grunnet den lojaliteten som romerske soldater og senatorer hadde sverget til keiseren.<ref name="herodian-history-v-3"/> Etter at Julia Maesa brettet ut sin rikdom til [[Legio III Gallica|tredje romerske legion]] ved [[Qweilbeh|Raphana]] sverget de troskap til Heliogabalus. Ved soloppgang den 16. mai 218 erklærte [[Valerius Comazon Eutychianus|Publius Valerius Comazon Eutychianus]], kommandant av legionen, ham til keiser.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-31 LXXIX.31]</ref> For å styrke sin legitimitet gjennom ytterligere propaganda tok Heliogabalus navnene til Caracalla, ''Marcus Aurelius Antoninus''.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-32 LXXIX.32]</ref>

Som svar sendte Macrinus sin pretorianerprefekt Ulpius Julianus til regionen med en kontingent tropper som han mente var kraftig nok til å knuse opprøret. Imidlertid slo denne militærstyrken seg snart sammen med Heliogabalus' fraksjon og under kamphandlingene vendte den seg mot sine egne kommandanter. Offiserene ble drept og Julianus' hode ble sendt tilbake til keiseren.<ref name="herodian-history-v-4">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre504.html V.4] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre504.html |date=20070820005809 }}</ref> Macrinus sendte da brev til senatet hvor han fordømte Heliogabalus som den «Falske Antoninus» og hevdet at han var sinnssyk.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-36 LXXIX.36]</ref> Både konsulene og andre høyrangerte medlemmer av Romas lederskap fordømte ham, og senatet erklærte til sist krig mot både Heliogabalus og Julia Maesa.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-38 LXXIX.38]</ref>

Macrinus og hans sønn, svekket av deserteringen til den [[Legio II Parthica|andre legion]] grunnet bestikkelser og løfter satt ut av Julia Maesa, ble beseiret den 8. juni 218 i [[slaget ved Antiokia (218)|slaget ved Antiokia]] av tropper kommandert av Gannys.<ref name="herodian-history-v-4"/> Macrinus flyktet mot Italia, forkledd som en hoffmann, men ble senere fanget opp i nærheten av [[Khalkedon]] og henrettet i [[Kappadokia]].<ref name="herodian-history-v-4"/> Hans sønn [[Diadumenianus]], sendt til trygghet til hoffet i [[Partia]], men ble tatt til fange ved [[Zeugma]] i [[Kommagene]] (dagens sørlige [[Tyrkia]]) og drept.<ref name="herodian-history-v-4"/>

Heliogabalus erklærte datoen for seieren ved Antiokia som begynnelsen på sitt styre og tok keiserlige titler uten at senatet hadde godkjent dem,<ref name="dio-history-lxxx-2">Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-2 LXXX.2]</ref> noe som var en overtredelse av tradisjonen, men som ble en vanlig praksis blant keiserne på 200-tallet. Brev med forsoning ble levert til [[Roma]] som ga [[amnesti]] til senatet og anerkjente lovene, men fordømte samtidig administrasjonen til Macrinus og hans sønn.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-1 LXXX.1]</ref> Senatorene svarte med å anerkjenne Heliogabalus som keiser og aksepterte hans krav om å være sønn av Caracalla.<ref name="herodian-history-v-5">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre505.html V.5] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre505.html |date=20070818105904 }}</ref> Caracalla og Julia Domna ble begge erklært guddommeliggjorte av senatet, både Julia Maesa og Julia Soaemias ble opphøyd til rangen av ''[[Augustus (tittel)|Augustæ]]'',<ref name="benario-soamias-mamaea">Benario, Herbert W. (1959): «The Titulature of Julia Soaemias and Julia Mamaea: Two Notes» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' (Transactions and Proceedings of the American Philological Association, Vol. 90) 90: 9–14. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F283691 10.2307/283691]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/283691 283691].</ref> og minnet om Macrinus og Diadumenianus ble fordømt og bakvasket av senatet.<ref name="dio-history-lxxx-2"/> Den tidligere kommandanten av tredje legion, Comazon, ble utpekt til leder av pretorianergarden.<ref name="dio-history-lxxx-4">Cassius Dio, ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-4 LXXX.4]</ref>