Redigerer Helikopter (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Acer_pseudoplatanus5_ies.jpg|thumb|To frø av platanlønn]]
Treslaget [[lønneslekten|lønn]] kan hevdes å produsere en form for rotorblad som transporterer en kropp med en [[nyttelast]] ([[frø]]et). Kroppen og nyttelasten virker som motvekt og balanserer ut effekten av at det bare er ett blad ved at den roterer sammen med bladet. Dette designet er det ikke praktisk hvis man skal skalere det opp slik at mennesker kan være om bord. Helikoptre er laget slik at denne ubalansen unngås og slik at helikopterkroppen ikke roterer. Et lønnefrø har ingen motor og må synke i forhold til luften omkring for å opprettholde rotasjonen og en kontrollert nedstigning. Det samme prinsippet benyttes av gyroplan og også av helikoptre hvis alle motorene skulle stoppe. Andre planter benytter også lignende mekanismer for å spre frøene sine med vinden.

Bambusleketøy med noe som kan ligne rotorblad er kjent fra Kina fra 400 år før vår tidsregning.

[[Fil:Leonardo_da_Vinci_helicopter.jpg|thumb|[[Leonardo da Vinci]]s luftskrue fra ca. 1480]]
[[Fil:Bits & Pieces - BP374 - Test flight of Pescara's helicopter - 1922 - EYE FLM7760 - OB105716.ogv|thumb|Helikopter 1922]]
[[Leonardo da Vinci]] tegnet en luftskrue i 1480-årene. Konstruksjonen var ikke praktisk i bruk, det var ingen mekanisme for å hindre at kroppen roterte og det fantes uansett ingen kraftkilde på den tiden som kunne drive luftskruen.

I århundrene etter ble ideen videreutviklet.		Hovedutfordringene, tillegg til å holde kontroll over farkosten, viste seg å være:

==== Kraftkilde ====
Små, lette modeller kunne drives med strikkmotor. da Vinci så trolig for seg drift med en fjærmekanisme for sin luftskrue.<ref>Ege, Lennart. ''Alverdens fly i farver – Helikoptre'' (1969). Politikens Forlag.</ref> Det var først da dampmaskinen ble utviklet at det ble mulig å få helikopterets forløpere til å starte fra bakken ved egen kraft og holde seg i luften en kort stund. I 1860-70-årene ble det i Frankrike og Italia gjort forsøk med ubemannede, dampdrevne farkoster som steg til 10-15 meter og holdt seg flygende i opp til 20 sekunder. Dampmaskiner viste seg ikke praktiske for bruk i helikoptre, særlig fordi de har for dårlig ytelse i forhold til egenvekt.

Da forbrenningsmotoren ble forsøkt som kraftkilde i helikoptre på begynnelsen av 1900-tallet ga det helt andre muligheter. I Slovakia ble det laget modeller med slik motor og en klarte å tilbakelegge en strekning på 1500 meter i 1905.

==== Forhindre at kroppen roterte ==== 
Etter Leonardo da Vincis luftskrue som ikke tok hensyn til dette, ble det forsøkt med ulike utgaver av kontraroterende rotorer, enten på samme aksling ([[koaksial]]) eller på forskjellige akslinger. I en slik konstruksjon virker rotasjonskreftene hver sin vei på kroppen, slik at de nøytraliserer rotasjonstendensen.