Redigerer Helena (Evripides) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Noen år tidligere hadde historikeren [[Herodot]] skrevet sin ''Historie'' (mellom 431 og 425 f.Kr.) og han hevdet der, i strid med den tradisjonelle myten, at [[Helena]] aldri kom til [[Troja]], men var i [[Egypt]] under hele trojakrigen.<ref>Den tidligere oppfatningen var at Helena (kong Menelaos’ hustru) var bortført av den trojanske prins [[Paris]], og at dette utløste grekernes ti år lange krig mot Troja.</ref> Dette var imidlertid heller ingen ny opplysning. Allerede den [[Ni lyriske poeter|lyriske poeten]] [[Stesikhoros]] (ca. 630-ca. 555 f.Kr.) hadde skrevet om dette i to ''palinode''- dikt. Skuespillet ''Helena'' forteller en variant av denne historien. I stedet for å «bli bortført» (eller flykte sammen med) prins Paris ble Helena ført til Egypt av gudene. Den Helena som rømte med Paris til Troja var bare en innbildning, et bilde, av henne. Paris var lovet, av gudinnen [[Afrodite]], å kunne gifte seg med den vakreste kvinnen i verden, nemlig Helena. Til gjengjeld bedømte Paris, som dommer i en konkurranse om hvem som var den vakreste av gudinnene, Afrodite som vakrere enn både [[Athene]] og [[Hera]]. Hera ba [[Hermes]] om å forbytte den ekte Helena med et falskt bilde. Dermed ble den ekte Helena sendt til Egypt, mens både grekerne og trojanerne forbannet henne for hennes utroskap.

I likhet med filosofen og retorikeren [[Gorgias]]{{Sfn|Gorgias}},  prøver her Evripides å renvaske den kvinnen som filologen og litteraturforskeren Albin Lesky uten omsvøp kaller «sagaens største horkvinne».{{Sfn|Lesky 1995|s. 174}}

I Egypt har (den mytiske) kong Protevs av Egypt, som hadde beskyttet Helena, dødd og hans sønn Theoklymenos var blitt ny konge. Han hadde en forkjærlighet for å drepe grekere, og han ønsket å gifte seg med Helena som imidlertid fortsatt var trofast mot sin Menelaos.