Redigerer Heksehammeren (avsnitt)

== Utgivelser ==
[[Fil:Malleus maleficarum, Köln 1520, Titelseite.jpg|thumb| Del av tittelblad av 7. opplag av Heksehammeren.]]
Kramer sendte boken til [[Universität zu Köln|Köln universitets]] [[teologi]]ske fakultet for å få deres godkjennelse. Datoen for dette, den [[9. mai]] [[1487]], anses å være bokens førsteutgivelsesdato, selv om tidligere versjoner kan ha blitt til i [[1485]] eller [[1486]]. Universitetet godkjente ikke boken, tvertimot fordømte de den for dens uetiske juridiske anbefalinger og fordi [[demonologi]]en som ble presentert i boken ikke var i samsvar med [[den katolske kirke|katolsk]] lære. Et anbefalingsbrev angivelig signert av fire lærere ved universitetet var inkludert i de tidligste utgivelsene av boken. Dette var en direkte forfalskning. Heksehammeren ble forkastet og Kramer ble dømt av [[inkvisisjonen]] i [[1490]].

Boken ble likevel fortsatt utgitt, drevet av en voksende etterspørsel etter botemiddel mot hekseri. Mellom [[1487]] og [[1520]] skal 13 opplag ha blitt trykket, og 16 opplag mellom [[1574]] og tidspunkt for utgaven fra [[Lyon]] i [[1669]]. Bokens popularitet strakk seg ut over nesten hele Europa, men var noe svakere i [[England]] og [[Nederlandene]]. På denne tiden var den den mest solgte boken etter [[Bibelen]]. Heksehammeren var da i en periode den viktigste referansen i jakten på Satans medsammensvorne og håndlangere. 

[[Fil:Molitoris Titel.jpg|thumb|''Heksehammeren'' fikk raskt konkurranse. Her er illustrasjonen på tittelbladet i en av de første rivaliserende heksemanualer, [[Ulrich Molitoris]]' verk ''«De Lamiis et phitonicis mulieribus»'', ca. 1489.]] 
Selv om Heksehammeren var tunglest, og grensende til det langtekkelige i sine mange opplistinger, var den «nyskapende» (om det er det rette ord) ved det at den karakteriserte hekseri til noe verre enn kjetteri, og ved sine ekstraordinært hatske karakteristikker av det kvinnelige kjønn. Disse «sensasjonelle» trekkene var med på å sette hekser på dagsordenen igjen. Emnet ble igjen en tematikk for teologiske forfattere. Et år eller to etter utgivelsen kom [[Ulrich Molitoris]] med verket ''«De Lamiis et phitonicis mulieribus»'', som &ndash; til tross for sin avstandtagen fra de mest outrerte fremstillinger i Heksehammeren &ndash; ikke satte noe spørsmålstegn ved heksenes eksistens. 

Moderne oversettelser til tysk ble utført av J. W. R. Schmidt i 1906 med tittelen ''Der Hexenhammer'' og til engelsk av Montague Summers i 1928. Denne ble trykket opp igjen i 1948 og 1971 og er fortsatt tilgjengelig (ISBN 0-486-22802-9).