Redigerer Heks (avsnitt)

=== Hekseforfølgelser ===
:''Se hovedartikkelen [[Hekseprosessene]]''
<!--her trengs opprydding og tillegg :-) -->
Forestillinger om heksesekter, hemmelige heksesamfunn og en [[heksesabbat]]er i [[den katolske kirke]]s lære og i europeisk [[folketro]] antas å ha oppstått i forbindelse med forfølgelsen av [[katarene]], en [[gnostisk]], religiøs gruppe i det sørlige Frankrike og nordlige Italia i [[seinmiddelalderen]]. Den første heksa ble brent i [[Toulouse]] i [[1275]], og [[inkvisitor]]ene i Toulouse og [[Carcassonne]] anklaget på 1330-tallet kvinner for å ha deltatt i sabbaten og praktisert [[djeveltilbedelse]] som et uttrykk for en [[dualistisk]] religion. Tilståelser som ble tvuget fram under [[tortur]] inneholder grelle beskrivelser av ''maleficia'' (skadebringende [[trolldom]]skunster og [[svart magi]]) og en fordreid versjon av katarenes lære der Gud og [[Satan]] blir likestilt som herskere over henholdsvis himmel og jord. 

Flygende natthekser har forbilder og inspirasjonskilder i flere folkelige forestillinger, deriblant [[Romerriket|romernes]] hvinende, kjøttetende nattvesen [[Strix (mytologi)|strix]] (i flertall ''striges'' og ''strigae''), kvinner omskapt til [[demon]]er, [[ugle]]r eller [[ravn]]er, på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise. Troen på uhyggelige, [[kannibal]]istiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «[[Saliske lov]]» (''Lex Salica'') fra 500-tallet og i seinere folkelige forestillinger om ''striga'' (også skrevet ''stria'', tilsvarer heksevampyren ''strigoi'' i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen. 

Det var også en utbredt tro på en [[hedensk]] dyrking av romernes jakt- og månegudinne [[Diana]] som overnaturlig leder for en antatt [[kult]] av natthekser. Denne rollen hadde også Herodes' datter [[Herodias]], samt den flygende [[Frau Holle]] (også kalt Holda og Hulda), en sagnfigur i tysk, mellom- og nordeuropeisk folketro knyttet til spinning, husdyr, barnefødsler, men også vinter, hekser og [[hulder|huldre]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608046  Norman Cohn ''Europas indre demoner : demoniseringen av kristne i middelalderen'' (Humanist forl., 1997)]</ref> Skriftlige hentydninger om dette ble gjort i ''[[Canon Episcopi]]'' fra cirka [[905]], et verk som inngikk i biskopen [[Buchard av Worms]]' ''Codex Iuris Canonici'', den katolske lovkanon. Dette skriftet hevder at påstander om «Diana-ritt» er falske og at slike «åndereiser» ikke skjer i virkeligheten.

«[[Heksehammeren]]» (''Malleus Maleficarum'') fra [[1486]] var [[inkvisisjonen]]s håndbok i heksejakt.