Redigerer Hekking (avsnitt)

== Sosiale systemer ==
Nittifem prosent av verdens fuglearter er [[Paringssystem|sosialt monogame]], det vil si at de lever sosialt som et par, men ikke seksuelt. Disse artene danner par i minst hele hekkesesongen eller – i noen tilfeller – i flere år eller til en av partnerne dør.<ref> Freed, Leonard A. (26. juli 1987): «The Long-Term Pair Bond of Tropical House Wrens: Advantage or Constraint?», ''The American Naturalist'' '''130''' (4): doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F284728 10.1086/284728]; s. 507–525.</ref> Monogami tillater omsorg fra begge foreldrene, noe som er spesielt viktig for arter der hunner trenger hjelp fra hanner for å lykkes med å oppdra ungene.<ref>Gowaty, Patricia A. (26. juli 1983): «Male Parental Care and Apparent Monogamy among Eastern Bluebirds(Sialia sialis)», ''The American Naturalist'' '''121''' (2): doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F284047 10.1086/284047]; s. 149–160.</ref>

Blant mange sosialt monogame arter er paring utenfor paret (utroskap) vanlig.<ref>Westneat, David F. (26. juli 2003): [https://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439?journalCode=ecolsys Extra-pair paternity in birds: Causes, correlates, and conflict], ''Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics'' '''34'''. doi:[https://dx.doi.org/10.1146%2Fannurev.ecolsys.34.011802.132439 10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439]; s. 365–396.</ref> Slik oppførsel forekommer vanligvis mellom dominerende hanner og hunner i par med underordnede hanner, men kan også være en konsekvens av tvungen paring hos ender.<ref>Gowaty, Patricia A. (26. juli 1998): [https://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439?journalCode=ecolsys «Ultimate causation of aggressive and forced copulation in birds: Female resistance, the CODE hypothesis, and social monogamy»], ''American Zoologist'' '''38''' (1). doi:[https://dx.doi.org/10.1093%2Ficb%2F38.1.207 10.1093/icb/38.1.207]; s. 207–225.</ref> For hunner er mulige fordeler med paring utenfor paret å overføre bedre gener til deres avkom og å sikre seg mot mulig infertilitet hos partneren.<ref>Sheldon, B. (26. juli 1994): «Male Phenotype, Fertility, and the Pursuit of Extra-Pair Copulations by Female Birds», ''Proceedings: Biological Sciences'' '''257''' (1348). doi:[https://dx.doi.org/10.1098%2Frspb.1994.0089 10.1098/rspb.1994.0089]; s. 25–30</ref> Hanner av arter som engasjerer seg i ekstra-par-kopulering overvåker partnerne sine nøye for å sikre opphav til avkommet de oppdrar.<ref>Wei, G. (26. juli 2005): «Copulations and mate guarding of the Chinese Egret», ''Waterbirds'' '''28''' (4). doi:[https://dx.doi.org/10.1675%2F1524-4695%282005%2928%5B527%3ACAMGOT%5D2.0.CO%3B2 10.1675/1524-4695]; s. 527–530</ref> Polygame avlssystemer oppstår når hunner kan oppdra unger uten hjelp fra hanner.<ref name="Gill">Gill, Frank (1995): Ornithology (2. utg.). New York: W.H. Freeman. ISBN 0-7167-2415-4</ref> Noen arter kan bruke mer enn ett system avhengig av omstendighetene.