Redigerer Heinrich Wilhelm Ernst (avsnitt)

== Verk ==
Det er overlevert 26 nummererte opusnummer etter Ernst, de fleste for fiolin. Hans mest kjente verk er nok ''Grand Caprice für Violine allein'' op. 26, «Der Erlkönig» (etter [[Franz Schubert]]s berømte ballade). Andre fiolinsoli er  ''6 mehrstimmigen Etüden'', som han dediserte samtidige fiolinist-berømtheter (nr. 1 [[Ferdinand Laub|Laub]], nr. 2 [[Prosper Sainton|Sainton]], nr. 3 Joachim, nr. 4 [[Henri Vieuxtemps|Vieuxtemps]], nr. 5 [[Josef Hellmesberger senior|Hellmesberger]], nr. 6 [[Antonio Bazzini|Bazzini]]). Av disse er den mest kjente nr 6, ''Introduktion, Thema und Variationen über das irische Volkslied «Die letzte Rose»'', et variasjonsverk over den irske folkesangen ''The last rose of summer''. Selv om stykket er dedisert Bazzini, er det nært beslektet med Paganinis variasjonsverk.

Andre verk er mer preget av den romantiske tidsånden, selv om de ikke nødvendigvis er mindre teknisk krevende. Blant de som til dels krever en virtuos teknikk kan nevnes ''Fantasie brillante sur la Marche et la Romance d'Otello de G. Rossini'' op. 11 og ''Rondo Papageno'' op. 21, begge for fiolin og orkester. Ernst skrev også melodiøse og elegiske stykker, som for eksempel ''Elegie'' op. 10,3 og ''Notturno'' op. 25,2.

I ''Violinkonzert'' op. 23 i fiss-moll, som knapt blir oppført i dag, følger han mønsteret i Paganinis fiolinkonserter med vekslende melodiøse og virtuose passasjer – helt i den romantiske stilen. I motsetning til Paganinis konserter er Ernsts fiolinkonsert så hårreisende vanskelig at knapt noen fiolinist har våget å framføre den offentlig. I skrivende stund finnes det bare tre kommersielle opptak av konserten (med [[Aaron Rosand]], [[Ruggiero Ricci]] og [[Ilya Grubert]]).

Det er også bevart noe kammermusikk av Ernst.