Redigerer Hebron (avsnitt)

==Historie==
Hebron betraktes som en av de eldste byer i Levanten. Ifølge [[Bibelen]] bosatte [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] seg i Hebron og kjøpte [[Makpelas hule]] som et gravsted for sin kone [[Sara]]. Ifølge den bibelske overlevering ble patriarkene Abraham, hans sønn [[Isak]], og hans barnebarn [[Jakob]], sammen med deres hustruer Sara, [[Rebekka (bibelsk person)|Rebekka]] og [[Lea (bibelsk person)|Lea]], begravet i hulen. Hebron er også anerkjent i Bibelen som stedet der [[kong David|David]] ble salvet som konge av Israel.<ref name=":0" /> Etter [[det babylonske fangenskap]] slo edomittene seg ned i Hebron. I løpet av det første århundre f.Kr. bygde [[Herodes den Store]] muren som fortsatt omgir Makpelas hule, som senere ble en kirke, og deretter en moské.<ref name=":0">{{Cite web |title=Hebron {{!}} city, West Bank {{!}} Britannica |url=https://www.britannica.com/place/Hebron-city-West-Bank |access-date=2022-06-11 |website=www.britannica.com |language=en}}</ref> Med unntagelse av en kort periode da korsfarerne hadde kontroll over byen, regjerte suksessive muslimske dynastier Hebron fra det 6. århundr e.Kr. inntil [[Det osmanske rike]]s oppløsning etter [[Første verdenskrig]], da byen blev en del av [[Palestinamandatet|Mandatområdet i Palestina]].<ref name=":0" /> [[Hebronmassakren i 1929]] og det arabiske opprør i 1936–39 førte til utvandringen av det jødiske samfunn fra Hebron.<ref name=":0" /> Under [[den arabisk-israelske krig 1948]] ble hele Vestbredden, inklusive Hebron, besatt og annektert av [[Jordan]], og siden [[Seksdagerskrigen]] i 1967 har byen vært under israelsk militærkontroll. Etter den kom under israelsk kontroll ble jødisk tilstedeværelse gjenetablert i byen.<ref name=":0" /> Etter at [[Benjamin Netanyahu]] underskrev [[Hebronprotokollen]] med [[Den palestinske selvstyremyndighet]] den 15. januar 1997, har det meste av Hebron vært styrt av den palestinske selvstyremyndighet.

Byen er blitt beskrevet som et «mikrokosmos» av den israelsk-palestinske konflikt og den israelske okkupasjon av [[Vestbredden]].<ref>For eksempel: The New Yorker, [https://www.newyorker.com/news/dispatch/a-guided-tour-of-hebron-from-two-sides-of-the-occupation], 24. januar 2019; "Hebron er et mikrokosmos på Vestbredden, et sted der de viktigste praksiser fra den israelske okkupasjon på en enkelt eftermiddag kan observeres tett på."<br />*{{cite book|author1=Orna Ben-Naftali|url=https://books.google.com/books?id=Is5TDwAAQBAJ&pg=PA527|title=The ABC of the OPT: A Legal Lexicon of the Israeli Control over the Occupied Palestinian Territory|author2=Michael Sfard|author3=Hedi Viterbo|date=10. mai 2018|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-107-15652-4|pages=527|quote=Hebron er et mikrokosmos av den kontroll Israel utøver over Vestbredden.|ref=none}}<br />{{cite book|author=Joyce Dalsheim|url=https://books.google.com/books?id=Sf3dAwAAQBAJ&pg=PT93|title=Producing Spoilers: Peacemaking and the Production of Enmity in a Secular Age|date=1. juli 2014|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-938723-6|page=93|quote=Hebron oppfattes noen ganget som et kondentrert mikrokosmos av konflikten i Israel/Palestina. Noen ganget forestilles det som et mikrokosmos av den israelske besettelse i territorier eyter 1967, noen ganger som et mikrokosmos av bosetter-kolonialproajektet i Paleatina, og noen ganger som et mikrokosmos av den jødiske stat omgitt av arabiske fiender.|ref=none}}</ref> Hebronprotokollen fra 1997 oppdelte byen i to sektorer: H1, kontrollert av den palestinske nasjonale myndighet, og H2, omkring 20 % av byen, inklusive {{formatnum:35000}} palestinere, som kom under israelsk militæradministrasjon.{{sfn|Neuman|2018|p=4}} Alle sikkerhetsarrangementer og reisetillatelser for lokale beboere koordineres mellom den palestinske nasjonale myndighet og Israel via den israelske militæradministrasjon på Vestbredden (COGAT). De jødiske bosettere har deres eget styrende kommunale organ, komiteen for det jødiske samfunn i Hebron.