Redigerer Havråtunet (avsnitt)

== Stiftelsen Havråtunet ==
Stiftelsen Havråtunet ble etablert i 1973 for å ta vare på tunet og det teigdelte landskapet på Havrå. Stiftelsen har representanter for grunneierne, kommunen, Hordaland fylkeskommune, [[Osterøy museum]] og [[Fortidsminneforeningen]]. I 1977 fikk stiftelsen status som halvoffentlig museum og ble tilskuddsberettiget. I 1988 ble det gjort avtale om samarbeid med Osterøy museum, og de to institusjonene har felles personale. Stiftelsen driver tradisjonell gårdsdrift med dyr og åkerbruk.<ref>[http://www.muho.no/havr%C3%A5tunet/eit-ekte-m%C3%B8kkamuseum Eit ekte møkkamuseum] {{Wayback|url=http://www.muho.no/havr%C3%A5tunet/eit-ekte-m%C3%B8kkamuseum |date=20170817162847 }}; Museumsnytt, nr 3, 2017</ref> Havrå har vært gjenstand for stor vitenskapelig interesse helt fra gården ble drevet med tradisjonelle metoder på 1930-tallet. Undersøkelser har vært utført av etnologer, historikere, kunsthistorikere og arkitekter. Kartleggingene omfattet både arbeidsteknikker og tradisjoner i gårdsdriften, og gården med dens skikker som sosial institusjon i samfunnet.<ref name=":2" />

Gården dukker først opp i skriftlige kilder i [[1303]]. Tidlig på [[1600-tallet]] var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840&ndash;1906 da det var ni bruk.{{tr}} Det fikk veiforbindelse først på slutten av [[1960-tallet]].

Gården var, som stort sett ellers på kysten, eid av andre, og fikk ingen [[odel]]sbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller [[klyngetun]]et har form av [[rekketun]] typisk for bratte vestlandslandskap. Det er lett synlig fra [[Bergensbanen]] og [[Europavei 16|Europaveien Bergen-Oslo]]. Gården var det første [[kulturmiljø]]et som ble fredet i henhold til [[kulturminneloven]]s §20.<ref name=":3" /><ref name=":4" />

Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom [[Bergen]] og [[Sognefjorden]] med tyngdepunkt i [[Lindås]]området: Kombinasjonen av [[tørrmur]] og [[einer]]kledning (kalles ''[[brakjekledning]]'') mot påkjente himmelretninger. Einerkledning er trolig en svært gammel byggemetode. På 1800-tallet ble stuene (bolighusene) bygget om og steinhellen fra hellelagte gulv ble brukt ute mellom husene og nederst på veggene.<ref name=":1" />