Redigerer Haugvikbåten (avsnitt)

== Haugvik-båten ==
Båtrestene ble ikke undersøkt eller datert frem til nylig, men det vist seg at disse representerte det eldste funnet av en bordbygd båt med en datering som rekker tilbake til [[bronsealderen]]. De to C14-prøver som var tatt, produserte to ulike resultater innenfor samme tidsramme, den første prøven gav 840-540 f.Kr og den andre 780-420 f.Kr. Båten fra Haugvik er mellom 2500 og 2800 år gammelt og dermed er den eldste bordbygde båten hittil funnet i [[Norden]]. Den berømte [[Hjortspringbåten]] er fra omkring 350 f. Kr.

Det er i dag bevart deler av to båtbord, en list med gjennomgående trenagler, samt fire meget nedbrutte stykker trolig fra båtens spantsystem, alle er fremstilt av [[furu]] bortsett fra en trenagle av [[Selje (tre)|selje]] eller [[osp]]. Båtbordet som ble saget over, er 2,05 meter lang og 23 cm på det bredeste med en tykkelse på mellom 1,5 og 1,8 cm. Dessverre er det ikke mulig å vite hvordan bordene i båten har vært sammenføyd. Men på bordets innside er det utsparret fire surringsklamper fordelt på to rekker. Dette ble viktig for å lære om hva slags konstruksjon båten fra bronsealderen hadde.

Surringsklamper ble brukt til å surre den innvendige avstivningen fast til båtsiden. Spantene som ble lagt på innsiden, hviler på toppen av klampene fra bordene og er surret fast til disse. Avstanden mellom rekkene av surringsklamper er 98 cm, dette forteller hva [[Rorom|rom- eller spantavstanden]] har vært i båten. I senere trebåter ble spantene holdt på plass med trenagler satt gjennom hull i båtsiden. Det er usikkert om bordene har vært sydd sammen eller sammenføyet med trenagler.