Redigerer Haugtussa (avsnitt)

== Evne og vilje til syn ==
Det er en viss episk sammenheng mellom diktene i ''Haugtussa''. Helheten holdes sammen ved den kvinnelige hovedpersonen Veslemøy, med døpenavnet Gislaug. Hun blir kalt Haugtussa på grunn av sine [[synsk]]e evner, og karakteriseres blant annet på denne måten:

: ''Under panna fager men låg''
: ''lyser augo som attum eim;''
: ''det er som dei stirande såg''
: ''langt inn i ein annen heim.''

Hun drømmer nok om kjæresten som andre unge jenter på samme alder, og opplever både kjærlighetsfryd og kjærlighetssorg. Men dette at hun «ser» mer enn andre, medfører ansvar og særlige oppgaver som det er tungt og skremmende å leve med. Men hun aksepterer, ja, velger, sin skjebne og foretrekker å være åndelig våken: «''heller vil eg med augo sjå / enn dauv og blind gjennom verdi gå / og ikkje det sanne skilja.''» Hun ser andre mennesker «fylgjer» og gjennomskuer derigjennom deres sanne karakter. Hun vet når folk dør, selv om de er langt borte, og hun skuer inn i «Skarekula» og konfronteres med ondskapen i verden.