Redigerer Harald Hardråde (avsnitt)

== Medkonge fra 1046 ==
[[Fil:Harald Hardraades saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg|thumb|Tittelfrise av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] til ''Harald Hardrådes saga'' i [[1899]]-utgaven av ''[[Heimskringla]]''.]]
[[File:Solplassen mot fjorden. - no-nb digifoto 20150626 00163 NB MIT FNR 11321.jpg|thumb|Vestveggen på [[Oslo rådhus]] med [[Anne Grimdalen]]s monumentale rytterstatue av Harald Hardråde (1950).]]
[[Fil:Harald Hardråde.jpg|thumb|Minnestein reist på [[Harald Hardrådes plass]] øst for [[Oslo]] sentrum. [[Granitt]][[bauta]]en av kongen med et bronse[[relieff]] av [[Lars Utne]] ble avduket i [[1905]].]]
I løpet av et par år kjøpte Harald seg støtte fra flere hold i Norge, i tillegg til danskekongen [[Svein Estridsson]] og svenskekongen [[Anund Jakob]]. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere sin farbror Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen [[Einar Tambarskjelve]], Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet i et [[bakhold]]. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.

Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av [[Østlandet]], men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over [[Kaupang]] og [[Skien]] må ha vært ganske innbringende.

Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden [[Harald Gråfell]]s dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i væringgarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det var da han fikk [[tilnavn]]et «hardråde».

Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren [[Claus Krag]] har påvist Vikens og [[Grenland]]s nære tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo vokste frem på grunnlag av handel med Danmark. Videre fremgår at den norske kongemakten gjorde forsøk på å hevde overherredømme her, men det begrenset seg til kortere perioder. Harald Hardråde mente seg berettiget til å legge under seg Danmark, og utkjempet en rekke slag mot danskekongen [[Svein Estridsson]]. 

Hans nedbrenning av [[Hedeby]] i 1050 og også på England i 1066 kan ses som uttrykk for at han anså disse områdene som sin rettmessige arv etter [[Knut den mektige]].<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillingsarkiv/oslo-1000-ar/kongemakt-og-skandinavisk-storpolitikk/ «Kongemakt og skandinavisk storpolitikk i sein vikingtid og tidleg mellomalder»,] [[UiO]]</ref> Først etter [[slaget ved Niså]] i 1062 ble det fred. Da gikk Harald i gang med å konsolidere riket innad. I tre somre slo Harald og hans lille, men meget kompetente hær all motstand ned i Viken og [[Opplandene]]. Her benyttet de de brutale metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. [[Skald]]ene forteller at de etterlot «[[plog]]en stående i marka». Det vil si at krigerne slaktet alle [[husdyr]] og brente alt korn, slik at [[hungersnød]] ventet de overlevende.

[[Erkebiskop]] Adalbert av [[Hamburg-Bremen]] klaget over at Harald Hardråde hentet til Norge biskoper som var vigslet i England og Frankrike, eller ikke vigslet overhodet. På Adalberts klage over tilstanden i [[den norske kirke]] skal Harald, ifølge [[Adam av Bremen]], ha svart at han «''ikke kjente til noen annen erkebiskop eller herre i Norge enn ham selv''».<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 231), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1</ref>

Ifølge [[Snorre]] ble Oslo grunnlagt rundt år [[1048]] av Harald Hardråde, men [[arkeologi]]ske utgravninger i 1970-årene avdekket at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre norske middelalderbyer i 1970-årene : fornminnevern og utgravningsresultater : Hamar, Oslo, Tønsberg - Nasjonalbiblioteket|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3717aa34f748d9366195171357e8f61c?index=3#0|verk = |besøksdato = 2015-11-22|forfattere = Riksantikvaren}}</ref> Imidlertid kan han ha tatt kontroll over byen og gjort den til et administrativt og militært støttepunkt.