Redigerer Harald Beyer (avsnitt)

== Karriere ==
Beyer tok [[eksamen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og tok sin første grad ved universitetet i 1917, i språkhistorie. Han ble tildelt [[Hartvig Marcus Lassen|''Hartvig Lassens'']] ''gullmedalje'' for sin [[avhandling]] ''Henrik Wergeland og Henrich Steffens'' i 1919.<ref name="snl" /> Han ble [[dr.philos.]] i 1924 med avhandlingen ''Søren Kierkegaard og Norge''. Han var gymnaslærer i 34 år, først i [[Haugesund]] fra 1917 og senere ved [[Bergen katedralskole]] fra 1922, men unntak for et år ved [[universitetet i Hamburg]] fra 1930 til 1931. I sin tid som lærer var han litteraturanmelder for ''[[Bergens Tidende]]'' og skrev om lag 1.600 artikler. Et utvalg av hans artikler ble utgitt i boka ''Fra Holberg til Hamsun. Skrevet og talt'' (1934) og i de posthume memoarene ''Norsk og fremmed. Artikler i utvalg'' (1961). Han skrev flere bøker, blant annet ''Norwegische Literatur'' (1927), ''Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium'' (1933) og ''Henrik Wergeland. Thi Frihed er Himmelens Sag'' (1946).<ref name="nbl" /> Han holdt også mange radioforedrag for [[NRK]].

Etter [[Carl von Ossietzky|Ossietzky-saken]] holdt Beyer et kritisk radioforedrag om [[Knut Hamsun]]s holdning til saken, og ble av ''[[Fritt Folk]]'' karakterisert som en «ytterst unorsk person». Ved utgivelsen av sin Kierkegaard-bok i 1942<ref>[https://www.nb.no/items/a866ebe563579e18a8f1ed154ae81b81?page=5 Harald Beyer: ''Søren Kiergaard'']</ref> ble Beyer skarpt kritisert av både ''Fritt Folk'' og ''[[Aftenposten]]'' for å ha strøket ett av Kierkegaards nedsettende utsagn om [[jøder]]. [[Finn Halvorsen]] undret på om Beyer ville spare jødene ved å stryke sitatet, mens Hamsun feilaktig var overbevist om at Beyer selv var jøde.<ref>[[Tore Rem]]: ''Knut Hamsun; reisen til Hitler'' (s. 149), forlaget Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-42854-9</ref>

Beyer ble utnevnt til professor i europeisk litteratur ved det nyopprettede [[Universitetet i Bergen]] i 1951. Hans bok ''Norsk litteraturhistorie'' fra 1952 var den meste brukte læreboka ved norske universiteter fra midten av 1950-årene og helt fram til midten av 1990-årene.<ref name="nbl" /> Den ble også utgitt i USA.<ref>{{Cite journal
|title=Professor Harald Beyer er død
|date=1. august 1960
|first=Arne
|last=Hannevik
|authorlink=Arne Hannevik
|work=Verdens Gang
|pages=2
|language=
}}</ref> Verket ''Nietzsche og Norden'' (i to bind) kom i 1958 og 1959.<ref name="snl">{{Cite encyclopedia
|year=2007 
|title=Harald Beyer
|encyclopedia=[[Store norske leksikon]]
|editor=Henriksen, Petter
|publisher=Kunnskapsforlaget
|location=Oslo
|url=http://www.snl.no/Harald_Beyer
|language=
|accessdate=16. april 2009
|}}</ref>

Beyer var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1946. I Bergen var han styreleder for [[Den Nationale Scene]] og preses i [[Selskapet til Videnskapenes Fremme]].<ref name="nbl" /> Han var i tillegg varamedlem i [[Språkrådet]], som representant for [[Riksmål]]sbrukerne.<ref>{{Cite news
|title=Språknemnda sammensatt etter organisasjonenes ønske
|date=8. mars 1952
|work=Verdens Gang
|pages=2
|language=
|}}</ref> Han døde i [[Bergen]] i juli [[1960]].<ref name="nbl" /> [[Festskrift]]et som var planlagt til hans 70-årsdag, ble i stedet utgitt som en minnebok med tittelen ''Norsk og fremmed''.<ref>{{Cite news
|title=Artikler av Harald Beyer
|date=20. november 1961
|first=Brikt
|last=Jensen
|authorlink=Brikt Jensen
|work=Verdens Gang
|pages=9
|language=
|}}</ref>