Redigerer Hans von Luck (avsnitt)

== Karriere ==
Høsten 1932 ble Luck utnevnt til [[løytnant]] og lærte opp rekrutter. Slik han hadde lært av Rommel, la han vekt på trening i felten. I 1933 da [[Adolf Hitler]] var blitt [[kansler]], ble det en gang i all hemmelighet, midt på natten, levert stridsvogner. Rekruttene ble opplært i å bruke dem, men bare om nettene, for dette var et brudd på Versaillestraktaten med [[Heinz Guderian]] i en sentral rolle. I løpet av 1934 kom det til maktkamp mellom [[Ernst Röhm]]s [[Sturmabteilung|SA]] og [[SS]], og videre mellom SA og ''[[Wehrmacht]]''. 30. juni marsjerte Luck og hans menn til [[Stettin]], pålagt å arrestere den lokale SA-ledelsen i det som ble [[de lange knivers natt]]. Luck så utrensingen av SA som en lettelse. Ingen ante at SS kom til å utvikle seg til den neste maktfaktoren.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 24-25)</ref> 

I 1936 ble Luck overflyttet til [[Potsdam]] og trente med et motorsykkelkompani. Ofte dro han inn til [[Berlin]] der han besøkte [[Franz von Papen]] som venn av sønnen. I oktober 1938 ble han beordret til tjeneste ved en ny panserenhet i [[Bad Kissingen]] i [[Bayern]]. Like etter hendte [[krystallnatten]] uten at hæren reagerte. Luck mente at handlingslammelsen var fremkalt av at ''Reichswehr'' fordret en apolitisk holdning, at rekruttene kom fra ''[[Hitlerjugend]]'' og var drillet i fanatisme, og at Hitler utnyttet militærets troskapsed til ham i 1934.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 28-30)</ref> 

Fra 1937 var det bare mulig for tyskere å kjøpe utenlandsk [[valuta]] verd 15 ''Mark'', men Luck lastet bilen sin full av [[drivstoff]] og matvarer før avreise. I løpet av [[mellomkrigstiden]] fikk han besøkt Skandinavia, England, Frankrike, Tsjekkoslovakia, Polen og Italia. I 1939 var han på ferie i [[Sveits]] da han ble hjemkalt fordi divisjonen var satt i beredskap. Offisielt skulle de delta i «en stor, realistisk militærøvelse». Det ble delt ut løsammunisjon, men de fikk med seg ekte ammunisjon. 26. august ble denne delt ut. Da hadde Lucks menn slått leir på noen marker ved grensen mot Polen og skjønte at de skulle invadere landet. De var et godt stykke inne i Polen før de møtte motstand utpå kvelden 1. september og havnet i skuddlinjen. De beundret polakkene for deres [[patriotisme]] og mot. Et polsk rytterregiment angrep noen tyske stridsvogner; de var blitt lurt til å tro at stridsvognene var snekret sammen av treverk.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 32-39)</ref> 

=== Invasjonen i Frankrike ===
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1981-060-03,_Frankreich,_Infanterie_auf_dem_Marsch.jpg|thumb|Tysk infanteri i Frankrike, ''Bundesarchiv]]
[[10. mai]] [[1940]] krysset Luck og hans menn den belgiske grensen. 12. mai stod de ved [[Meuse]]. [[Gummibåt]]ene de prøvde å krysse elven med, ble skutt i senk av franskmennene. «''Røyklegging!''» ropte Rommel som gikk inn for [[lynkrig]] og skjøt to hus i brann. Røykteppet skjulte tyskerne ferd i gummibåter. Franskmennene «kjempet som løver», men om natten hentet tyskerne de første stridsvognene over elven. 18. mai rullet de inn i [[Cambrai]], vendepunktet i første verdenskrig da britene første gang introduserte stridsvogner.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 47-49)</ref> Alle broer var sprengt, [[elvebåt]]ene senket. Luck ble truffet av et skudd i hånden, men var tilbake dagen etter med armen i [[fatle]]. Han fikk noen britiske fanger til avhør, og den ene var en gammel venn av Luck fra oppholdet i [[London]] like før krigen, noe som satte krigen i et enda mer absurd lys. Slike tapstall hadde de aldri hatt før, og Hitler ga ordre om stopp i fremrykkingen. Rommel fortsatte likevel, så oppslukt av fremrykkingen at han ikke engang fikk med seg da [[adjutant]]en falt død om, like ved siden av ham. En gang kom de under voldsom ild fra det som viste seg å være tysk [[artilleri]] som ikke hadde fått med seg at deres egne var så langt fremme.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 50-51)</ref> I slutten av mai falt kompanisjefen, major Erdmann, og Rommel utnevnte Luck til å overta posten som ny kompanisjef, selv om han var blant de yngste. 2. juni fikk Rommel overrakt Jernkorsets ridderkors av Hitler personlig i Charleville, og Luck fikk Jernkorset av 1. klasse. [[9. juni]] nådde de kysten, og Rommel kunne sende meldingen: «''Vi er ved havet''».<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 52-55)</ref> 22. juni 1940 ble [[våpenhvile]]n signert. Luck ble tildelt kontorplass i [[Bordeaux]], mens den franske regjering flyttet til [[Vichy]]. Luck tenkte at han og hans menn fortjente en kveldsdrink. [[Kusk]]en anbefalte et ''maison serieuse''. Det visste ikke hva et «seriøst hus» var, men det viste seg å være et [[bordell]]. De tok likevel et glass [[sjampanje]] etter at Luck innrømmet at han hadde glemt [[portforbud]]et han selv hadde innført.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 61-66)</ref> 
[[Fil:Smolensk_Cathedral.jpg|thumb|Katedralen i [[Smolensk]], 1911. Her deltok von Luck i en messe i 1941.]]
=== Operasjon Barbarossa ===
22. juni 1941 deltok Luck i [[operasjon Barbarossa|innmarsjen i Russland]]. I [[Smolensk]] deltok han i det presten hevdet var den første messen siden [[den russiske revolusjon]]. Soldatene spiste [[amfetamin|Pervitin]] for å holde seg våkne under den endeløse fremrykningen.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 97)</ref>   

Pga [[Nürnberglovene|raselovene]] ble Luck nektet å gifte seg med sin forlovede, Dagmar, fordi den ene oldefaren hennes var [[jødisk]], slik at hun var 1/8 jødinne.<ref>[https://inverarity.livejournal.com/275376.html Anmeldelse av Lucks erindringer ''Panzer Commander]</ref>

=== Afrikakrigen og Normandie ===
I april 1942 ble Luck forflyttet til [[Nord-Afrika]] og førte ørkenkrig under Rommel, men på [[D-dagen]] var han forlagt i [[Normandie]].<ref>[https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/1994/05/22/no-place-to-hide/f4335001-edbd-4aaf-a2a6-8f6ff3167ee9/ Rick Atkinson: «No place to hide»,] ''[[Washington Post]]'' 22. mai 1994</ref> Luck disponerte en amfibiebil, og med den allierte fremrykningen i hælene krysset han sammen med sine menn krysset [[Seinen]] som de siste i den flytende bilen.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 224)</ref>