Redigerer Hans av Danmark, Norge og Sverige (avsnitt)

== Stockholm beleires ==
[[Fil:KongHans segl b-028.jpg|thumb|left]]
Denne situasjonen ble benyttet av [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]]. I august [[1501]] ble han igjen innsatt som riksforstander, og opphevde sin troskapsed til Hans. Kongen, som var i [[Sverige]], reiste til [[Danmark]] for å hente forsterkninger. Han overlot forsvaret av [[Stockholm]] til dronning Christina, som med bare omkring 1&nbsp;000 mann måtte forsvare slottet mot svenske styrker. Slottet ble beleiret, men Hans kunne ikke komme til unnsetning. I skjærgården frøs vannet til, og Hans ble også nødt til å avse tropper til å avverge opprør i [[Norge]], ledet av [[Knut Alvsson]], og angrep fra [[Lübeck]].

Mot slutten av april [[1502]] trengte svenskene under ledelse av [[biskop]] [[Hemming Gad]] helt inn i slottets forgård. De ble slått tilbake i siste øyeblikk. Situasjonen var da helt uholdbar. Slottet hadde ikke lenger proviant og var herjet av sykdom. De døde måtte stables i hauger i kjellere og kamre. På morgenen [[9. mai]] [[1502]] måtte Christina kapitulere. Hun fikk forlate slottet med de 70 overlevende. Av disse var bare omkring 20 sterke nok til å bære sine egne våpen. Hans ankom tre dager for sent til å redde [[Stockholm]]. Den [[12. mai]] [[1502]] kom han seilende gjennom skjærgården, og så at hans flagg var strøket.

Dronningen og hennes gjenværende menn fikk løfte om fritt leide til [[Danmark]]. Men [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] tok dem allikevel til fange, og Hans måtte vende tilbake til Danmark uten sin dronning. Først i oktober [[1503]], etter lange forhandlinger, ble hun løslatt. Sten Sture døde samme år, og [[Svante Nilsson (Sture)|Svante Nilsson Sture]] tok over hans verv.