Redigerer Hans Ulrich Mølmann (avsnitt)

== Embeter og titler ==
I likhet med de fleste av tidens store bedriftseiere skaffet Mølmann seg et embete.<ref>Schmidt (1962), s. 136</ref> I 1749 ble han utnevnt til [[lagmann]], men ettersom han ikke hadde juridisk embetseksamen, fikk han beskjed om å skaffe en attest fra det juridiske fakultet ved Københavns Universitet om at han var eksaminert og funnet «beqvem» for embetet. Mølmann bodde i Trondheim, langt fra København, så han søkte om dispensasjon fra dette påbudet. Det ble da avgjort at han kunne eksamineres fraværende. Han ba om at den delen av lagmannens tiltredelses-toll som vanligvis skulle gå til veldedige formål, skulle tilfalle fattige og trengende i Trondheim, men fikk isteden beskjed om å betale 1000 riksdaler til [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] tårn i København. Kirken hadde noen år tidligere fått sitt tårn, for midler innsamlet fra blant andre Københavns borgere. Teksten i Mølmanns [[bestalling]] ble likevel ikke endret. Han fungerte som lagmann til sin død.<ref name=":1">Schmidt (1940), s. 578–579</ref>

Mølmann avanserte raskt på [[Rangklasse|rangstigen]]. Allerede før han ble utnevnt til lagmann, hadde han fått tittelen commerceraad. I 1748 ble han [[kammerråd]], i 1751 [[justisråd]], deretter [[etatsråd]] – og i 1768 konferensråd. I 1776 fikk han [[Fylkesmann|stiftsamtmanns]] rang, med tilbakevirkende kraft fra 1770.<ref>Schmidt (1940), s. 579 skriver at Mølmann også fikk tittelen geheimeråd, men dette stemmer ikke ifølge andre kilder, f.eks. J. Horneman. Schmidt skriver også at han ble stiftsbefalingsmann. Dette omtales i alle andre kilder som stiftamtmann. Han var titulær stiftamtmann.</ref>

Mølmann hadde, uten hell, søkt om å bli kongelig tollforvalter i byen, men kongen ønsket å sette bort tolloppkreving til forpaktere.<ref name=":3">Supphellen (1997)</ref>