Redigerer Hans F.K. Günther (avsnitt)

=== 1891-1933 ===
Günther, som kom fra en musikalsk familie, studerte først sammenlignende [[lingvistikk|språkvitenskap]] og [[germanistikk]] ved [[Albert-Ludwigs-Universität]] i Freiburg, men deltok også på naturvitenskapelige forelesninger om [[zoologi]] og [[geografi]]. Grunnlaget for sine senere raseteorier fikk han ved å lytte til antropologen [[Eugen Fischer]]. Sommersemesteret 1911 tilbrakte han ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] i [[Paris]]. I 1914, like før [[første verdenskrig]], tok han [[doktorgrad]] og vervet seg deretter som frivillig, men da han led av [[revmatisme|leddrevmatisme]], havnet han raskt på sykehus. Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde han i [[Røde Kors]].

I 1919 avla han lærereksamen, men oppfattet seg selv først og fremst som [[politikk|politisk]] [[forfatter]]. Hans debutverk var et «bekjennelsesskrift» med tittelen ''Ritter, Tod und Teufel''. Denne boken, som gjennomsyres av [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] tankegods, gjorde dypt inntrykk på [[Heinrich Himmler]] i 1924.

På oppdrag fra sin [[forlag|forlegger]], Julius Friedrich Lehmann, skrev han mellom 1920 og 1922 sitt hovedverk, ''Rassenkunde des deutschen Volkes'', som raskt fikk stor utbredelse, selv om forfatteren her strengt tatt beveger seg utenfor sitt fagområde. I 1922 studerte Günther [[antropologi]] ved [[Universität Wien]] og arbeidet dessuten ved et museum for zoologi og antropologi i [[Dresden]], der hans foresatte var [[Berhard Struck]]. Samme år studerte han hos [[Theodor Mollison]] i [[Wrocław|Breslau]]. Etter 1923 oppholdt han seg i [[Skandinavia]] sammen med sin andre kone, [[Maggen Blom]], som var norsk.<ref>[[Hans Fredrik Dahl]], ''Quisling. A Study in Treachery'', overs. Anne-Marie Stanton-Ife, Cambridge 1999, ISBN 0-521-49697-7, s. 113; Nicola Karcher, «[http://edoc.hu-berlin.de/nordeuropaforum/2009-1/karcher-nicola-7/XML/ Schirmorganisation der Nordischen Bewegung]», ''NORDEUROPA forum'', 19 (2009), s. 7-35.</ref> Christopher Blom, Günthers norske svigerfar, var rektor ved Skien høyere skole, der Quisling hadde vært elev. Blom introduserte Günther for Quisling. Günthers forestilling om den nordiske rases overlegenhet utviklet han under oppholdet i Norge. [[Halfdan Bryn]] hadde en langvarig og omfattende korrespondanse med Günther.<ref name=":0" />

Her mottok han sporadiske oppdrag fra ulike universiteter, blant annet [[Uppsala universitet]] og [[Statens institut för rasbiologi]], ledet av [[Herman Lundborg]]. I [[Norge]] ble han venn og beundrer av [[Vidkun Quisling]]. Allerede på denne tiden vanket Günther i nasjonalsosialistiske kretser. [[Arkitekt]]en og forfatteren [[Paul Schultze-Naumburg]] introduserte Günther overfor [[Richard Walther Darré]] og [[Baldur von Schirach]].

Et forbund ([[Kampfbund für deutsche Kultur]]) grunnlagt av nasjonalsosialismens sjefsideolog, [[Alfred Rosenberg]], begynte i januar 1929 å utgi et eget blad, der forfattere med [[republikanisme|republikanske]] og [[humanisme|humanistiske]] oppfatninger ble latterliggjort. Som alternativ anbefalte bladet sine lesere å fordype seg i verkene til Günther, van Schirach, [[Otto Bangert]], [[Maria Kahle]], [[Agnes Miegel]] og [[Bogislav von Schechow]].<ref>Jan-Pieter Barbian: ''Literaturpolitik im «Dritten Reich»'', bearbeidet utg., Nördlingen 1995, ISBN 3-423-04668-6, s. 56-58.</ref>

På grunn av trang økonomi måtte Günther i 1929 vende tilbake til Tyskland. I Dresden livnærte han seg som deltidslærer helt til [[Wilhelm Frick]], den første nasjonalsosialistiske [[minister]]en i en tysk [[forbundsstat]], bestemte at det skulle opprettes et eget [[professor]]at for Günther med [[sosialantropologi]] som fagkrets. Dette skjedde til tross for protester fra universitetet i [[Jena]]<ref name="Weikart" /> og det faglige miljøet i hele Tyskland. Günther innehadde tross alt ikke andre kvalifikasjoner enn en doktorgrad.{{tr}} Günthers innsettelsesforelesning fikk symbolsk betydning, ettersom både [[Adolf Hitler]]<ref name="Weikart" /> og [[Hermann Göring]] var til stede.

Günther var tilhenger av den såkalte «nordiske bevegelse».<ref>Stefan Breuer: ''Die Völkischen in Deutschland'', Darmstadt 2008, ISBN 978-3-534-21354-2, s. 115.</ref> Fra 1930 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet ''Rasse'', som ble utgitt av denne bevegelsen.<ref>W. Benz, H. Graml, H. Weiß, ''Enzyklopädie des Nationalsozialismus'', 3. utg., München 1998, s. 615.</ref> Av uklare grunner ble han i 1931 utsatt for et [[attentat]] fra en arbeidsløs 18-åring i [[Wien]], en hendelse som nasjonalsosialistene utnyttet politisk. I 1932 ble han medlem av [[NSDAP]].