Redigerer Hanna Visund (avsnitt)

== Kunstnerisk praksis ==
I Visunds korpusarbeider fra 1920- og 1930-årene ser man innflytelsen fra Prytz’ undervisning på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole.<ref name=":0" /> Stilen hennes var preget av en nyklassisistisk stil. Hun gikk fra å bruke maskinbasert siselering til rene [[Emalje|emaljerte]] og [[:en:Guilloché|guillorcherte]] arbeider, med en forkjærlighet for geometriske former.<ref name=":1" /> Visund hentet også inspirasjon fra [[Bauhaus]]-skolen. Et eksempel er en tekanne fra 1931, som er strengt komponert og viser til [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismens]] tankegang, som preget henne utover 1930-årene.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9747ea4286d9638e315d0a42cb850fa7?page=11&searchText=Hanna%20Visund|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-08-23|verk=www.nb.no}}</ref> Tekannen er i samlingen til [[Nasjonalmuseet|Nasjonalmuseet.]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/OK-10431|tittel=J. Tostrup, Hanna Visund, Tekanne – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2024-08-23|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>

I arbeidene fra 1930- og 1940-årene viste hun et mer mykt formuttrykk. Det var de myke formene hun likte best, og hun mente de ga sølvet mer liv og skapte hygge. Etter hvert tok Oskar Sørensen over arbeidet med sølvkorpus, og Visund gikk over til å arbeide med smykker og edelstener. Hun jobbet for Jacob T. Prytz frem til 1956.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hanna Visund|url=https://snl.no/Hanna_Visund|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-08-12|besøksdato=2024-08-23|språk=no|fornavn=Mats|etternavn=Linder}}</ref>