Redigerer Hamlet (avsnitt)

==Inspirasjon og kilder==
[[Fil:Saxo original 001.jpg|thumb|upright|En faksimile av ''[[Gesta Danorum]]'' av [[Saxo Grammaticus]], som inneholder legenden om Amled.]]
''Hamlet''-liknende legender går igjen såpass ofte (for eksempel i Italia, Spania, Skandinavia, Bysants og Arabia, samt [[Orestes]]sagnet) at det sentrale temaet om en «toskete helt» muligens er av et felles [[Urindoeuropeere|indoeuropeisk]] opphav. Flere urgamle forløpere til ''Hamlet'' kan identifiseres. Den første er ''[[Rolf Krakes saga|sagaen om Rolf Krake]]''. Her har den myrdede kongen to sønner ([[Roar Halvdansson|Roar]] og [[Helge Halvdansson|Helge]]) som tilbringer mesteparten av historien i forkledning og under falske navn, snarere enn som Hamlet i påtatt galskap. Hendelsesforløpet avviker også fra Shakespeares. Den andre er den romerske [[legende]]n om [[Lucius Junius Brutus|Brutus]], bevart i to separate latinske verker. Helten Lucius endrer navn og person til Brutus (navnet Brutus betyr nærmest «fjolset»<ref>https://snl.no/Lucius_Junius_Brutus</ref>) som spiller rollen som en tosk for å unngå farens og brødrenes [[skjebne]], og omsider dreper [[Tarquinius Superbus|kong Tarquinius]], som står bak mordene. 1600-tallshistorikeren [[Tormod Torfæus]] sammenlignet den [[island]]ske helten Amled og den spanske helten prins Ambales (fra ''sagaen om Ambales'') med Shakespeares ''Hamlet''. Han viste til likheter som for eksempel prinsens falske galskap, hans spontane drap av kongens rådgiver på morens soverom, og til slutt drapet på sin fars bror.<ref>Saxo og Hansen (1983, 5–37).</ref>

Flere av de eldre legendene er sammenflettet i ''Vita Amlethi'' (''Amleds liv'')<ref>3. og 4. bok – se [http://mcllibrary.org/DanishHistory/book3.html teksten på nettet] {{Wayback|url=http://mcllibrary.org/DanishHistory/book3.html |date=20121016020406 }}</ref> fra 1200-tallet av [[Saxo Grammaticus]], som en del av ''[[Gesta Danorum]]''. Teksten, som er på latin, skildrer de klassiske, romerske idealene for dyder og heltedåd, og var lett tilgjengelig på Shakespeares tid. Her fremkommer tydelige paralleller: prinsens falske galskap, hans mors snarlige ekteskap med den nye kongen, prinsen som dreper en skjult spion, og prinsen som erstatter sin egen henrettelse med to tjeneres.<ref>Saxo og Hansen (1983, 1–67).</ref> Saxos [[krønike]] ble oversatt til fransk i 1570 av [[François de Belleforest]], i hans ''Histoires tragiques''.<ref>Edwards (1985, 1–2).</ref> Belleforest forskjønnet Saxos tekst betraktelig, med en tilnærmet dobling av tekstens lengde, og introduserte heltens [[melankoli]]. Det finnes ikke noe tydelig bevis for at Shakespeare kjente Saxos versjon. Derimot forekommer visse elementer fra Belleforests versjon i Shakespeares skuespill, selv om disse ikke er i Saxos fortelling. Hvorvidt Shakespeare tok disse fra Belleforest direkte, eller gjennom ''[[Ur-Hamlet]]'', forblir uvisst.<ref>Saxo og Hansen (1983, 66–68).</ref>
[[Fil:The Spanish Tragedy.jpg|thumb|upright|left|''[[Den spanske tragedie]]'' av Thomas Kyd ble utgitt ca. 1582-92. Stykkets skildring av den tragiske hevnens forløp kan ha påvirket Shakespeares behandling av det samme temaet i ''Hamlet''.]]
En kjent teori er at Shakespeares stykke bygger på et tidligere skuespill &ndash; kalt ''Ur-Hamlet'' &ndash; som anses tapt. Det ble muligens skrevet av [[Thomas Kyd]] eller kanskje av Shakespeare selv. ''Ur-Hamlet'' ble etter denne teorien skrevet før 1589 og var den første versjonen av fortellingen som inkluderte et [[gjenferd]].<ref>Jenkins (1982, 82–85)</ref> Denne første versjonen ble oppført i [[London]] i 1594, men ingenting er kjent om den, annet enn gjenferdet.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 279), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6</ref> Shakespeares teatertrupp ''[[Lord Chamberlain's Men]]'' kan ha kjøpt dette stykket og fremført den første versjonen i en periode, før Shakespeare bearbeidet den.<ref>Saxo og Hansen (1983, 67).</ref> Teorien om ''Ur-Hamlet'' daterer ''Hamlet'' mye tidligere enn andre antagelser, og med en mye lengre utviklingsperiode. Den har fått noe støtte, men blir av flere avfeid som spekulasjon.<ref>I sin bok ''The Problem of Hamlet: A Solution'' fra 1936, hevder Andrew Carincross at ''Hamlet'' som det ble henvist til i 1589 var skrevet av Shakespeare; Peter Alexander (1964), Eric Sams (ifølge Jackson 1991, 267) og, mer nylig, [[Harold Bloom]] (2001, xiii og 383; 2003, 154) er enige i dette. Dette er også oppfatningen til «anti-Stratfordianere» (Ogburn 1988, 631). Harold Jenkins, redaktøren av den andre av The Arden Shakespeares utgaver av stykket, avfeier teorien som grunnløs (1982, 84 n4). Boken ''Palladis Tamia'' (utgitt i 1598, trolig oktober) av Francis Meres presenterer en liste over tolv navngitte stykker av Shakespeare, men ''Hamlet'' er ikke blant dem (Lott 1970, xlvi).</ref>

De fleste litteraturvitere forkaster ideen om at ''Hamlet'' på noen måte har tilknytning til Shakespeares eneste sønn, [[Hamnet Shakespeare]], som døde 11 år gammel i 1596. Den konvensjonelle oppfatningen er at handlingen i ''Hamlet'' ligger altfor nært opp til kjente legende- og sagamotiver, og navnet Hamnet var nokså populært på den tiden.<ref>Saxo og Hansen (1983, 6).</ref>  <!-- [[Stephen Greenblatt]] har derimot hevdet at navnelikheten og Shakespeares sorg etter sønnens død kan stå sentralt i tragediens kjerne. Han påpeker at navnet til Hamnet Sadler, naboen i Stratford som Hamnet var oppkalt etter, ofte ble skrevet som Hamlet Sadler, og at navnene praktisk talt var byttbare, med tanke på datidens frilynte [[ortografi]].<ref>Greenblatt (2004a, 311); Greenblatt (2004b).</ref>  Shakespeare skrev selv Sadlers fornavn som «Hamlett» i sitt testament.<ref>[http://www.bardweb.net/will.html Shakespeares siste testament].</ref> -->