Redigerer Halvgud (avsnitt)

== Guder som mennesker ==
[[File:BLEgerton3028Fol30rStonehengeCropped.jpg|thumb|En kjempe hjelper Merlin å reise [[Stonehenge]]. Fra et manuskript av [[Roman de Brut]] av [[Wace]] (British Library, Egerton 3208).]]
Strukturert faller [[Myte|mytiske]] fortellinger om slike heltefigurer i den [[Ridderroman|romantiske]] litterære [[sjanger]], slik den [[Canada|kanadiske]] litteraturforskeren [[Northrop Frye]] definerte og beskrev det. [[Aleksander den store]] oppmuntret mytemakerne i hans følge til å spre [[legende]]n om hans «hemmelige» olympiske opphav. Hans legende overlevde slutten på antikken, en syklus av middelalderromanser ([[ridderroman]]er) ble utviklet rundt hans legende.

[[Antropoteisme]] (fra gresk ''antropo''- + ''teisme'', «menneskeforgudelse») en betegnelse for å tilskrive menneskelig form til guder, eller troen på at guder er kun gudeliggjorte mennesker, noe som særlig er assosiert med antikkens greske og romerske trosforestillinger. Den franske [[antropologi|antropologen]] [[Pascal Boyer]] hevdet at selv om det finnes et mangfold av overnaturlige konsepter i verden har overnaturlige vesener en tendens til overføre seg som mennesker. Det er i seg selv et fellestrekk for religion. Særlig gresk mytologi er mer preget av [[såpeopera]] enn noe annet religiøst system.<ref>Boyer, Pascal (2001): [http://books.google.com/?id=wreF80OHTicC&pg=PA142&lpg=PA142&dq=boyer+modern+soap+opera ''Religion Explained'']{{Død lenke}}, New York: Basic Books. ISBN 0-465-00696-5. ss. 142–243.</ref> [[Émile Durkheim]] var en av de første til å påpeke at guder representerte en forlengelse av menneskelig sosialt liv som omfattet overnaturlige vesener. [[Sigmund Freud]] foreslo at gudskonsepter er i seg projeksjoner av ens [[far]]sfigur.<ref>Barrett, Justin (1996): [http://www.yale.edu/cogdevlab/People/Lab_Members/Frank/Frank's%20papers%20pdfs%20/Frank's%20articles/conceptualizingnonnaturalentity.pdf Conceptualizing a Nonnatural Entity: Anthropomorphism in God Concepts] (PDF)</ref>